Når det gjelder det dere skrev om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.

Men på grunn av seksuell umoral: La hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.

Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte kvinnen overfor sin mann.

Kvinnen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men kvinnen.

Hold dere ikke fra hverandre, unntatt kanskje etter gjensidig samtykke for en tid, for at dere kan vie dere til bønn og faste. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvbeherskelse.

Dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.

Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.

Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.

Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.

Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann,

men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.

Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.

Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.

For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved sin mann. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.

Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.

For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?

Uansett: Hver og en skal leve slik Gud har tildelt, hver som Herren har kalt. Slik ordner jeg det i alle menighetene.

Ble noen kalt som omskåret? La ham ikke forsøke å forandre det. Ble noen kalt som uomskåret? La ham ikke la seg omskjære.

Omskjærelse betyr ikke noe, og uomskjærelse betyr ikke noe, men det som betyr noe, er å holde Guds bud.

Hver og en må bli i det kallet han ble kalt i.

Var du slave da du ble kalt? Ta det ikke tungt. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.

For den som ble kalt i Herren som slave, er en som Herren har frigitt; på samme måte er den som ble kalt som fri, Kristi slave.

Dere ble kjøpt for en pris; bli ikke menneskers slaver.

Brødre, hver og en må bli i det han ble kalt i, hos Gud.

Når det gjelder de ugifte kvinnene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min vurdering som en som ved Herrens barmhjertighet er blitt troverdig.

Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.

Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.

Men om du likevel gifter deg, synder du ikke; og om jomfruen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i sitt jordiske liv, og jeg vil skåne dere.

Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Derfor skal også de som har hustruer, være som om de ikke hadde det,

de som gråter, som om de ikke gråt; de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; de som kjøper, som om de ikke beholdt det,

og de som bruker denne verden, som om de ikke brukte den fullt ut. For denne verdens skikkelse går bort.

Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren;

men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone. Det er også forskjell mellom den gifte kvinnen og jomfruen.

Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for at hun skal være hellig både i kropp og ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.

Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som sømmer seg, og for at dere kan være udelt hengitt til Herren.

Hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin ugifte datter, hvis hun er over giftealder, og det må bli slik, la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.

Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør godt.

Derfor: Den som gifter bort sin datter, gjør godt; men den som ikke gifter henne bort, gjør det enda bedre.

En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, står hun fri til å bli gift med hvem hun vil, bare i Herren.

Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.