Legg derfor av all ondskap og alt svik, hykleri, misunnelse og all baktalelse.

Som nyfødte barn, leng etter den rene, åndelige melken, så dere ved den kan vokse.

Dere har jo smakt at Herren er god.

Kom til ham, den levende steinen, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.

Og dere blir selv, som levende steiner, bygget opp til et åndelig hus, til et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

Derfor heter det også i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»

For dere som tror, er dette en ære; men for dem som ikke tror: «Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesteinen.»

Og: «en snublestein og en anstøtsklippe.» De snubler ved ordet fordi de er ulydige; til det var de også bestemt.

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket inn i sitt underfulle lys.

Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.

Mine kjære, jeg formaner dere som fremmede og tilreisende: Hold dere borte fra de kjødelige begjærene som fører krig mot sjelen.

La deres ferd blant folkene være god, så de, når de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se de gode gjerningene deres og prise Gud på besøkelsens dag.

For Herrens skyld skal dere underordne dere enhver menneskelig ordning, enten det er kongen som den øverste,

eller myndighetene, utsendt for å straffe dem som gjør ondt og for å gi ros til dem som gjør godt.

For slik er Guds vilje: at dere ved å gjøre godt skal bringe uvitenheten hos uforstandige mennesker til taushet.

Som frie mennesker, ikke som om friheten skulle være et skalkeskjul for det onde, men som Guds tjenere.

Vis alle respekt. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.

Dere hustjenere, underordne dere herrene med all ærbødighet, ikke bare de gode og milde, men også de vrange.

For dette er nåde: når noen, av hensyn til Gud, bærer lidelser og holder ut når han lider urett.

For hva slags ros er det om dere holder ut når dere blir slått fordi dere synder? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut, da er det nåde hos Gud.

For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere og etterlot dere et forbilde, for at dere skal følge i hans spor.

Han gjorde ingen synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn.

Han som ble hånet, hånte ikke igjen; han som led, truet ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.

Han bar selv våre synder på sin kropp opp på treet, for at vi, døde bort fra syndene, skal leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet.

For dere var som sauer som fór vill, men nå er dere vendt om til hyrden og tilsynsmannen for deres sjeler.