På samme måte skal dere hustruer underordne dere deres egne menn, for at også de som ikke lyder ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel.

Når de ser deres rene livsførsel i ærbødighet.

Deres pryd skal ikke være det ytre: hårets fletting, påheng av gullsmykker eller det å kle seg i fine klær,

men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige pryd av en mild og stillferdig ånd, som er meget kostelig i Guds øyne.

For slik smykket også de hellige kvinnene i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud, seg, idet de underordnet seg sine egne menn,

slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere blitt når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.

På samme måte, dere menn: Lev med deres hustruer med innsikt, som med et svakere kar—kvinnen—og vis dem ære som medarvinger til livets nåde, så deres bønner ikke blir hindret.

Til slutt, vær alle samstemte, medfølende, vis søskenkjærlighet, vær barmhjertige og ydmyke.

Gjør ikke gjengjeld med ondt for ondt eller med hån for hån; tvert imot, velsign! For til dette ble dere kalt, for at dere skal arve velsignelse.

For den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge borte fra det onde og leppene fra å tale svik,

vend deg bort fra det onde og gjør det gode; søk fred og jag etter den.

For Herrens øyne er rettet mot de rettferdige, og hans ører mot deres bønn; men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør ondt.

Og hvem vil skade dere dersom dere er ivrige etter det gode?

Men om dere også skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme.

Men hold Herren Gud hellig i hjertene deres, og vær alltid beredt til å svare til forsvar for enhver som ber dere om grunn for det håpet som bor i dere,

med mildhet og respekt. Ha en god samvittighet, så de som baktaler dere som om dere var ugjerningsmenn, blir gjort til skamme når de spotter den gode livsførselen dere har i Kristus.

For det er bedre, om det er Guds vilje, å lide når en gjør det gode, enn når en gjør ondt.

For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud. Han ble drept i kjødet, men gjort levende ved Ånden,

i hvilken han også gikk bort og forkynte for åndene i fengsel,

de som tidligere var ulydige, da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager mens arken ble bygd; i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vannet.

Dette er et motbilde, dåpen, som nå også frelser dere—ikke ved at kroppens smuss blir fjernet, men som en god samvittighets bønn til Gud—ved Jesu Kristi oppstandelse,

han som er ved Guds høyre hånd, etter at han gikk inn i himmelen, og engler, makter og krefter er blitt underlagt ham.