1 Samuelsbok 1:4
Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.
Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.
Den dagen Elkana bar frem sitt offer, ga han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og døtre sine deler.
Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for at Elkanah skulle ofre, ga han til Peninnah, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre, porsjoner.
En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
On the day Elkanah sacrificed, he would give portions of the meat to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
På den dagen da Elkana ofret, ga han deler av offerkjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
Og det skede paa en Dag, at Elkana offrede; da gav han Peninna, sin Hustru, og alle hendes Sønner og hendes Døttre Dele.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Når Elkana ofret, ga han hustruen Peninna og alle hennes sønner og døtre deler av offeret.
And when the time came that Elkanah offered sacrifice, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana å ofre, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Now whan it came vpon a daye that Elcana offred, he gaue partes vnto his wife Peninna, and to all his sonnes and doughters.
And on a day, when Elkanah sacrificed, he gaue to Peninnah his wife and to all her sonnes and daughters portions,
And it fel on a day, that Elkana offered, and gaue to Phenenna his wyfe, and to all her sonnes and daughters, portions.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And the day cometh, and Elkanah sacrificeth, and he hath given to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions,
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came for Elkanah to make his offering, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and daughters, their part of the feast:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
The day came and Elkanah sacrificed.(Now he used to give meat portions to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraim-fjellene. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efratitt.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3Hvert år dro denne mannen opp fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.
10Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.
14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
15Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.
16Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en skinnsekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
25De slaktet oksen og førte gutten inn til Eli.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor overgir jeg ham også til Herren. Hele hans liv skal han være overgitt til Herren. Og de tilba Herren der.
19Hvert år laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med opp når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
21Herren tok seg av Hanna; hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.
11Elkana gikk hjem til Rama. Men gutten gjorde tjeneste for Herren under presten Eli.
25sønn av Mikael, sønn av Baaseja, sønn av Malkia,
26sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja,
27sønn av Etan, sønn av Zimma, sønn av Sjimei,
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
3Han delte ut til alle i Israel, til hver mann og kvinne, et brød, en kjøttrett og en rosinkake.
11Dette skal også være ditt: hevegaven av deres gaver, alle israelittenes svingeoffer. Jeg har gitt dem til deg og til dine sønner og døtre som er hos deg, som en evig rett. Hver som er ren i ditt hus, kan spise det.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
1Det skjedde i de dagene da dommerne styrte, at det ble hungersnød i landet. Da dro en mann fra Betlehem i Juda av sted for å bo som fremmed i Moabs sletteland, han og hans kone og hans to sønner.
19Han delte ut til hele folket, hele Israels mengde, både menn og kvinner, til hver enkelt: et brød, en daddelkake og en rosinkake. Så gikk hele folket, hver og en, hjem til sitt.
11Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik han har sverget for deg og dine fedre, og gir deg landet,
1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
19Svigerdatteren hans, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte meldingen om at Guds paktkiste var tatt, og at svigerfaren og mannen hennes var døde, sank hun sammen og fødte; fødselsveene kom over henne.
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
23Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
29og til fredsofferet: to okser, fem værer, fem bukker og fem ett år gamle lam. Dette var gaven fra Eliab, Helons sønn.
4Sønnene hans pleide å holde fest hjemme hos hver av dem på sin dag. De sendte bud og innbød de tre søstrene sine til å komme og spise og drikke sammen med dem.
4Det første av kornet ditt, vinen din og oljen din, og det første av ullklippen fra småfeet ditt, skal du gi ham.
16så må han, den dagen han lar sønnene sine arve det han eier, ikke gi førstefødselsretten til sønnen av den elskede i stedet for sønnen av den hatete, som er den førstefødte.