Dommernes bok 13:23
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender, han ville heller ikke ha latt oss se alt dette og ikke latt oss høre slikt som dette nå.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette, og han ville ikke nå ha latt oss høre slike ord.
Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
Men hans hustru sa til ham: Hadde HERREN villet drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og grødoffer av vår hånd, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå fortalt oss slike ting.
Men kona hans svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og matoffer, og han ville ikke ha vist oss alt dette eller nå meddelt oss slike ting.'
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
Men kona hans sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender, ei heller ville han ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting akkurat nå.
Men hans hustru sa til ham: "Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og offergaven fra vår hånd, eller latt oss se alt dette, og heller ikke nå latt oss høre slike ting."
Men hans kone svarte: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennofferet og matofferet fra vår hånd. Han ville ikke ha vist oss alt dette eller latt oss høre slike ting nå.»
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
Men hans kone svarte: 'Hvis Herren hadde ønsket å ta livet av oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og kjøttoffer, heller ikke vist oss alt dette eller fortalt oss slike ting akkurat nå.'
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde hatt i sinne å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et matoffer fra våre hender. Og han ville ikke ha vist oss alle disse tingene, eller fortalt oss slike ting på dette tidspunktet.»
Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra våre hender, eller latt oss se alle disse tingene, eller gitt oss slike beskjeder.»
But his wife said to him, "If the Lord had intended to kill us, He would not have accepted a burnt offering and a grain offering from our hands, nor shown us all these things, nor let us hear such things now."
Men hans kone sa til ham: «Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et grødeoffer fra vår hånd. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller fortalt oss slike ting som dette.»
Men hans Hustru sagde til ham: Om Herren havde havt Lyst til at ihjelslaae os, havde han ikke taget Brændoffer og Madoffer af vor Haand, ei heller ladet os see alt dette, og paa denne Tid ei ladet os høre saadanne Ting.
But his wife said unto him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have received a burnt offering and a meat offering at our hands, neither would he have shewed us all these things, nor would as at this time have told us such things as these.
Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og græsoffer av våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette, eller sagt oss slike ting nå.
But his wife said to him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have accepted a burnt offering and a grain offering at our hands, nor would he have shown us all these things, nor would he at this time have told us such things as these.
But his wife said unto him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have received a burnt offering and a meat offering at our hands, neither would he have shewed us all these things, nor would as at this time have told us such things as these.
Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og grødeoffer av oss, ei heller ville han ha vist oss alt dette, eller på dette tidspunktet gitt oss slike beskjeder.
Hans kone svarte ham: 'Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt vårt brennoffer og vår gave, og han ville ikke ha latt oss se alt dette eller ha fått oss til å høre noe slik som dette nå.'
Men hans kone svarte: «Hvis Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og grødeoffer, og han ville heller ikke ha vist oss alt dette eller nå ha fortalt oss slike ting.»
Men hans kone sa til ham: Hvis Herren hadde ment å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot vårt brennoffer og vårt matoffer, eller gitt oss slike instrukser om barnet.
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife answered him: Yf the LORDE wolde haue slaine vs, he had not receaued the burtnofferynge and meatofferynge of oure handes: nether had he shewed vs all these thinges, ner letten vs heare soch as is now come to passe.
But his wife saide vnto him, If the Lorde woulde kill vs, he woulde not haue receiued a burnt offring, and a meate offring of our hands, neither would he haue shewed vs all these things, nor would now haue tolde vs any such.
But his wyfe sayde vnto him: Yf the Lord would kyll vs, he would not haue receaued a burnt offering and a meate offering of our handes, neither woulde he haue shewed vs al these thinges, nor woulde nowe haue tolde vs any suche.
But his wife said unto him, If the LORD were pleased to kill us, he would not have received a burnt offering and a meat offering at our hands, neither would he have shewed us all these [things], nor would as at this time have told us [such things] as these.
But his wife said to him, If Yahweh were pleased to kill us, he wouldn't have received a burnt offering and a meal-offering at our hand, neither would he have shown us all these things, nor would at this time have told such things as these.
And his wife saith to him, `If Jehovah were desirous to put us to death, He had not received from our hands burnt-offering and present, nor shewed us all these things, nor as `at this' time caused us to hear `anything' like this.'
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife said unto him, If Jehovah were pleased to kill us, he would not have received a burnt-offering and a meal-offering at our hand, neither would he have showed us all these things, nor would at this time have told such things as these.
But his wife said to him, If the Lord was purposing our death, he would not have taken our burned offering and our meal offering, or have given us such orders about the child.
But his wife said to him, "If Yahweh were pleased to kill us, he wouldn't have received a burnt offering and a meal offering at our hand, neither would he have shown us all these things, nor would at this time have told such things as these."
But his wife said to him,“If the LORD wanted to kill us, he would not have accepted the burnt offering and the grain offering from us. He would not have shown us all these things, or have spoken to us like this just now.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så tok Manoah geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på steinen for Herren. Da gjorde Herren noe underfullt, og Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah og hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
22Og Manoah sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Lok din mann, så han forteller oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
17Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
5For du skal bli med barn og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasir, innviet til Gud, fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen kom og sa til mannen sin: Det kom en Guds mann til meg, og hans utseende var som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent; for gutten skal være en nasir, innviet til Gud, fra mors liv til den dagen han dør.
8Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
9Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen mens hun satt ute på marken; men Manoah, mannen hennes, var ikke sammen med henne.
10Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa til ham: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg.
11Manoah sto opp og gikk etter sin kone. Han kom til mannen og sa til ham: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
12Da sa Manoah: Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal være guttens livsregel og hva skal han gjøre?
13Herrens engel sa til Manoah: Hun skal være nøye med alt jeg har sagt til kvinnen.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, og vin og sterk drikk skal hun ikke drikke. Hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun holde.
15Da sa Manoah til Herrens engel: La oss få holde deg igjen og gjøre i stand et geitekje for deg.
16Men Herrens engel sa til Manoah: Om du holder meg igjen, vil jeg ikke spise av maten din. Men vil du bære fram et brennoffer, så bær det fram for Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når ditt ord går i oppfyllelse?
1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
2Da sa faren hennes: Jeg sa for meg selv at du virkelig hatet henne, og derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne i stedet!
3Da sa Samson til dem: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
1Samson gikk ned til Timna, og der fikk han se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til far og mor: «Jeg så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Men far og mor sa til ham: «Finnes det ikke blant dine slektninger og i hele mitt folk en kvinne, siden du går og vil ta deg kone fra de uomskårne filisterne?» Da sa Samson til sin far: «Ta henne til meg, for hun behager meg.»
4Faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren; for han søkte en anledning til et oppgjør med filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
2Det var en mann fra Sora, av danittenes slekt, og han het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født, men du skal bli med barn og føde en sønn.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna; for svigerfaren hadde tatt hans kone og gitt henne til forloveren hans. Da dro filisterne opp og brente henne og faren hennes.
7Da sa Samson til dem: Gjør dere slik, skal jeg sannelig ta hevn på dere; deretter vil jeg holde opp.
19Da kom Herrens Ånd over ham med kraft. Han gikk ned til Asjkelon og slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga klesskiftene til dem som hadde forklart gåten. Etter dette flammet sinnet hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Samsons kone ble gitt til hans forlover, han som hadde vært hans venn.
23Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.»
24Da folket så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som ødela landet vårt og felte så mange av oss.»
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det—må Herren selv kreve det av oss.
24Nei, det er av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
9Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
9Da sa hans kone til ham: Holder du fremdeles fast ved din integritet? Forbann Gud og dø!
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
17Så fortalte han henne alt som lå ham på hjertet og sa: «Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir raket, viker kraften min fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker.»
22Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
9Hun sa til mannen sin: «Se, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
9Han skrapte det ut i hendene og gikk videre mens han åt. Da han kom til sin far og mor, gav han dem, og de åt. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens kadaver.