Saul var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i to år over Israel.

Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var hos ham i Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.

Jonatan slo filisternes forpost i Geba, og filisterne fikk høre det. Da blåste Saul i hornet over hele landet og sa: La hebreerne få høre det!

Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.

Filisterne samlet seg for å føre krig mot Israel: tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og folk så mange som sanden ved havets strand. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.

Da mennene i Israel så at de var i nød, og fordi folket var hardt trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, mellom klippene, i bergsprekker og i brønner.

Noen hebreere gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende.

Han ventet sju dager, til den fastsatte tiden som Samuel hadde angitt. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket begynte å spre seg fra ham.

Da sa Saul: Kom hit til meg med brennofferet og fredsofrene! Og han ofret brennofferet.

Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.

Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Da tvang jeg meg og ofret brennofferet.

Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.

Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.

Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.

Da dro plyndringsflokker ut fra filisternes leir i tre avdelinger. Den ene avdelingen vendte seg mot veien til Ofra, til landet Sjual,

den andre avdelingen tok veien mot Bet-Horon, og den tredje avdelingen tok veien mot grensen som vender mot dalen Sebo’im, ut mot ørkenen.

Det fantes ikke en smed i hele Israels land, for filisterne sa: Ellers kunne hebreerne lage seg sverd eller spyd.

Derfor måtte alle israelittene gå ned til filisterne for å få kvesset hver sin plogskjær, hakke, øks og sigd.

Avgiften var to tredjedels sekel for plogskjær og hakker, for greip og økser, og for å sette stikkstangen i stand.

Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

En filisterutpost rykket så ut til passet ved Mikmas.