Paulus, Silvanus og Timoteus, til menigheten i Tessalonika, i Gud vår Far og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Vi takker alltid Gud for dere alle når vi nevner dere i våre bønner, uten opphold.

Vi minnes deres tro som viser seg i gjerning, deres kjærlighet som viser seg i arbeid, og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.

Vi vet, søsken, elsket av Gud, at han har utvalgt dere.

For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.

Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.

Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.

For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.

For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,

og for å vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde — Jesus, som redder oss fra den kommende vreden.