2 Krønikebok 1:7
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du vil at jeg skal gi deg.»
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva du ønsker.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: 'Be om hva jeg vil gi deg.'
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
That night God appeared to Solomon and said to him, "Ask for whatever you want me to give you."
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa: 'Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.'
I den samme Nat saaes Gud for Salomo og sagde til ham: Begjær, hvad jeg skal give dig.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva jeg skal gi deg.»
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten kom Gud til Salomo i en visjon og sa til ham: Si hva jeg skal gi deg.
In the same nighte appeared God vnto Salomon, and sayde vnto him: Axe, what shal I geue the?
The same night did God appeare vnto Salomon, and sayde vnto him, Aske what I shall giue thee.
And the same night did God appeare vnto Solomon, and said vnto him: Aske what I shall geue thee.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night did God appear to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
In that night hath God appeared to Solomon, and saith to him, `Ask -- what do I give to thee?'
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night God came to Solomon in a vision, and said to him, Say what I am to give you.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, "Ask what I shall give you."
That night God appeared to Solomon and said to him,“Tell me what I should give you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store haugen. På det alteret bar Salomo fram tusen brennoffer.
5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: Be om hva du vil at jeg skal gi deg.
6Salomo sa: Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og med oppriktig hjerte overfor deg. Du har også holdt denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.
7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er ung og uerfaren; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og komme inn.
8Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
9Nå, Herren Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
10Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan gå ut og komme inn for dette folket; for hvem kan ellers dømme dette store folket ditt?
11Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, eiendom og ære, eller om dine fienders liv, og heller ikke har bedt om mange dager, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk som jeg har gjort deg til konge over,
12så er visdommen og kunnskapen gitt deg; og rikdom, eiendom og ære vil jeg også gi deg, slik som ingen av kongene før deg har hatt, og etter deg skal det heller ikke være slik.
13Så kom Salomo fra offerhaugen i Gibeon til Jerusalem, fra foran åpenbaringsteltet, og han regjerte over Israel.
12Så viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt bønnen din, og jeg har valgt dette stedet til offerhus for meg.
9Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk og til å skjelne mellom godt og ondt. For hvem kan ellers dømme dette ditt store folk?
10Det behaget Herren at Salomo ba om dette.
11Gud sa til ham: Fordi du ba om dette og ikke ba om langt liv for deg selv, ikke ba om rikdom for deg selv og ikke ba om dine fienders liv, men ba om forstand til å høre rett,
12så gjør jeg nå som du har sagt. Se, jeg gir deg et vist og forstandig hjerte; maken til deg har ikke vært før deg, og etter deg skal det ikke komme noen som deg.
13Og også det du ikke har bedt om, gir jeg deg: både rikdom og ære, så ingen konge vil være lik deg i hele din levetid.
1Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens palass, og med alt det Salomo ønsket å gjøre,
2viste Herren seg for Salomo for annen gang, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din bønn om nåde som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
11Herrens ord kom til Salomo og lød:
15Da våknet Salomo, og se, det var en drøm! Han kom til Jerusalem, trådte fram for Herrens paktkiste, bar fram brennoffer og ofret fredsoffer og gjorde i stand et gjestebud for alle sine tjenere.
6Salomo ofret der på bronsealteret foran Herren, det som hørte til åpenbaringsteltet; han bar fram tusen brennoffer på det.
46Også Salomo har satt seg på kongetronen.
47Dessuten kom kongens tjenere og velsignet vår herre kong David og sa: ‘Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og gjøre tronen hans større enn din!’ Da bøyde kongen seg på sengen.
1Salomo, Davids sønn, styrket sitt kongedømme. Herren, hans Gud, var med ham og lot ham bli overmåte stor.
2Salomo sa til hele Israel, til lederne for tusen og for hundre, til dommerne og til alle fyrstene, alle familieoverhodene i Israel.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte tempelet.
19Gi min sønn Salomo et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, til å gjøre alt dette og til å bygge borgen som jeg har gjort i stand.
23Alle jordens konger søkte å få møte Salomo for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: «Hva ønsker du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
25Herren gjorde Salomo overmåte stor i hele Israels øyne og la på ham kongelig prakt som ingen konge før ham hadde hatt i Israel.
22Salomo stilte seg fram for Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.
6Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»
16«Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Tal.»
17Han sa: «Vær så snill, si til kong Salomo — han vil ikke avvise deg — at han gir sjunamittinnen Abisjag til meg som kone.»
12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
24Hele verden søkte å komme fram for Salomo for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
20Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
4Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:
1Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det tette mørket.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David!»
1Kong David sa til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han som Gud alene har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
53Kong Salomo sendte bud, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og kastet seg ned for kong Salomo. Da sa Salomo til ham: «Gå hjem.»
54Da Salomo hadde endt å be til Herren hele denne bønnen og begjæringen, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å ha knelt på knærne med hendene løftet mot himmelen.
7Disse oppsynsmennene forsynte kong Salomo og alle som kom til kong Salomos bord, hver i sin måned; ingenting manglet.
13Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket og ba om, i tillegg til det han ga henne etter sin egen kongelige gavmildhet. Så vendte hun om og dro til sitt land, hun og tjenerne hennes.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»