Ånden reiser menneskesønnen for å høre Guds tale

1

Han sa til meg: Menneskesønn, still deg på føttene dine, så vil jeg tale til deg.

2

Da kom Ånden i meg idet han talte til meg; den reiste meg opp så jeg sto på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

Oppdraget: Tale til opprørske Israel, enten de hører eller ikke

3

Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har brutt med meg helt til denne dagen.

4

Barna er trassige i ansiktet og harde i hjertet; jeg sender deg til dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.

5

Enten de vil høre eller la det være – for de er et opprørsk hus – skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.

Frykt ikke folket; tal budskapet uansett deres respons

6

Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem og ikke for ordene deres. Selv om det er torner og stikkbusker mot deg og du bor blant skorpioner, så vær ikke redd for ordene deres og la deg ikke skremme av ansiktene deres; for de er et opprørsk hus.

7

Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.

Profeten får bokrull å spise, full av klage og ve

8

Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.

9

Jeg så, og se: en hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

10

Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.