Vaktposten og Guds svar: skriv synet for fastsatt tid
På vaktposten min vil jeg stå; jeg stiller meg på festningsvollen. Jeg vil speide for å se hva han vil si til meg, og hva jeg skal svare på min klage.
Da svarte Herren meg og sa: Skriv synet; gjør det tydelig på tavler, så en kan lese det lett.
For synet gjelder en fast tid; det vitner om enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det kommer ikke for sent.
Den hovmodige kontra den rettferdiges liv ved tro
Se, den hovmodige — rett er ikke hans sjel i ham; men den rettferdige skal leve ved sin trofasthet.
Ja, vinen er svikefull; den hovmodige mannen får ikke ro. Som dødsriket utvider han sin grådighet, han er som døden, han blir aldri mett. Han samler alle folkene hos seg og hoper sammen alle folkeslag.
Ve over plyndreren: folkeslagene vender seg mot ham
Skal ikke alle disse stemme i en spottvise om ham, en hånfull gåte? De skal si: Ve den som øker det som ikke er hans – hvor lenge? – og gjør sin byrde tung med pant!
Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som ryster deg, våkne? Da blir du til rov for dem.
Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
Ve over urett vinning; huset avsløres av stein og bjelke
Ve den som skaffer sitt hus uhederlig vinning, for å bygge sitt rede høyt oppe, for å berge seg fra ulykkens hånd.
Du har lagt skamfulle planer for ditt hus ved å utslette mange folk; du har forbrutt deg mot ditt eget liv.
For steinen i muren roper, og bjelken i treverket svarer.
Ve over blodbyer; menneskers slit er forgjeves, Guds herlighet fyller jorden
Ve den som bygger en by på blod og grunnlegger en by med urett.
Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, slik vannet dekker havbunnen.
Ve over skammelig drukkenskap; Herrens beger og hevnen kommer
Ve den som skjenker sin neste, som heller i ditt raseri og til og med gjør ham drukken, for å stirre på deres nakenhet.
Du er mett av skam i stedet for ære. Drikk du også og bli avkledd! Herrens høyre hånds beger skal gå rundt til deg, og skam skal komme over din herlighet.
For volden mot Libanon skal dekke deg, og ødeleggelsen av dyrene skremmer deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
Avgudenes taushet og Herren som krever stillhet i templet
Hva gagner et utskåret bilde, at dets maker har skåret det? En støpt figur og en lærer til løgn! For han som har laget det, stoler på sitt eget verk, så han lager stumme guder.
Ve den som sier til treet: «Våkn opp!» og til den stumme steinen: «Reis deg!» Kan den gi undervisning? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ingen ånd i den.
Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!