Jakobs hilsen til de tolv spredte stammene

1

Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som lever spredt: hilsen.

Glede i prøvelser som skaper utholdenhet og modenhet

2

Regn det som bare glede, mine søsken, når dere møter prøvelser av mange slag,

3

for dere vet at prøvingen av troen deres skaper utholdenhet.

4

Men utholdenheten må føre til en fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.

Be om visdom i tro, uten tvil og tvesinn

5

Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be Gud, som gir til alle raust og uten å bebreide; da skal den bli gitt ham.

6

Men han må be i tro uten å tvile; for den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes av vinden.

7

For et slikt menneske må ikke mene at han skal få noe fra Herren.

8

Han er en tvesinnet mann, ustadig på alle sine veier.

Den fattiges opphøyelse og den rikes forgjengelighet

9

Den som er lavt stilt, skal være stolt av sin høye stand.

10

Den rike derimot skal være stolt av sin ydmykelse; for som en blomst i gresset skal han svinne bort.

11

For solen stiger med brennende hete og svider gresset; blomsten faller, og dets skjønnhet blir borte. Slik skal også den rike visne bort på sine veier.

Salig utholdenhet og fristelsens kilde i eget begjær

12

Salig er den som holder ut i prøvelse; når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

13

Ingen som blir fristet, må si: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke fristes av det onde, og han frister heller ikke noen.

14

Men hver og en blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.

15

Når så lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.

Gud gir gode gaver og føder oss ved sannhetens ord

16

La dere ikke føre vill, mine kjære søsken.

17

All god gave og enhver fullkommen gave er ovenfra; den kommer ned fra lysenes Far, hos hvem det ikke finnes noen forandring eller skiftende skygge.

18

Av sin egen vilje fødte han oss ved sannhets ord, for at vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

Lytt raskt, tal sent, legg bort ondskap, ta imot ordet

19

Så, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, sen til å tale, sen til å bli sint,

20

for menneskets vrede fører ikke til Guds rettferdighet.

21

Derfor, legg av all urenhet og all overflod av ondskap, og ta imot med mildhet det innplantede ordet, som har makt til å frelse deres sjeler.

Gjør ordet, ikke glem det: speil og frihetens lov

22

Vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, så dere bedrar dere selv.

23

For den som hører ordet og ikke gjør etter det, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil.

24

Han ser på seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.

25

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og blir ved i den, ikke en glemsom hører, men en som gjør, han skal være salig i det han gjør.

Sann gudsdyrkelse: tøylet tunge, omsorg for svake og renhet

26

Om noen mener seg å være religiøs, men ikke holder tungen sin i tømme og bedrar sitt hjerte, da er hans gudsdyrkelse verdiløs.

27

Gudsdyrkelse som er ren og plettfri for Gud, vår Far, er dette: å ta seg av farløse og enker i deres nød og å holde seg selv uplettet av verden.