Mine søsken, dere må ikke gjøre forskjell på folk, dere som har troen på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre.

For om det kommer inn i forsamlingen deres en mann med gullringer og i fine klær, og det også kommer inn en fattig i skitne klær,

og dere ser med velvilje på ham som bærer de fine klærne og sier: Sett deg her på et godt sted!, men til den fattige sier: Stå der borte!, eller: Sett deg her ved fotskammelen min,

har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?

Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike i troen og arvinger til det riket han har lovet dem som elsker ham?

Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere for retten?

Er det ikke de som spotter det gode navnet som er påkalt over dere?

Dersom dere virkelig oppfyller den kongelige loven etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, gjør dere vel.

Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og blir dømt av loven som lovbrytere.

For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt, er skyldig i alt.

Han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.

Tal og handl slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.

For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet. Barmhjertighet seirer over dommen.

Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

Om en bror eller en søster er dårlig kledd og mangler mat for dagen,

og en av dere sier til dem: Gå i fred, bli varme og mette!, men ikke gir dem det kroppen trenger, hva gagner det?

Slik er også troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.

Men en vil si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg troen din uten gjerninger, så skal jeg ut fra mine gjerninger vise deg min tro.

Du tror at Gud er én; det gjør du rett i. Også demonene tror det – og skjelver.

Vil du vite det, du uforstandige menneske: Tro uten gjerninger er død.

Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han bar fram Isak, sin sønn, på alteret?

Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.

Og Skriften ble oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet», og han ble kalt Guds venn.

Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.

På samme måte ble ikke også Rahab, den prostituerte, rettferdiggjort av gjerninger da hun tok imot speiderne og slapp dem ut en annen vei?

For likesom kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.