Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, siden dere vet at vi skal få en strengere dom.

For vi snubler alle på mange måter. Om noen ikke snubler i tale, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.

Se, vi legger bitt i hestenes munner for at de skal adlyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.

Se også på skipene: Selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de styrt av et svært lite ror dit styrmannen vil.

Slik er også tungen et lite lem, og den skryter stort. Se, en liten ild setter en stor skog i brann!

Og tungen er en ild, en verden av urett. Slik er tungen satt blant våre lemmer: den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

For alle slags dyr, både fugler, krypdyr og skapninger i havet, blir temmet og er blitt temmet av mennesket.

Men tungen kan intet menneske temme; den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi Gud, vår Far, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds likhet.

Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Slik bør det ikke være, mine brødre.

Renner det fra samme kildeåpning både søtt og bittert vann?

Kan, mine brødre, et fikentre bære oliven, eller en vintre fikener? Slik kan heller ingen kilde gi både salt og friskt vann.

Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham gjennom god livsførsel vise sine gjerninger i mildhet som kommer av visdom.

Men hvis dere har bitter misunnelse og selvisk ærgjerrighet i hjertet, må dere ikke skryte og lyve mot sannheten.

Den slags visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelelig og demonisk.

For der det er misunnelse og selvisk ærgjerrighet, der er det uorden og alt som er ondt.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredsommelig, mild, føyelig, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.

Rettferds frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.