Da svarte Job Herren og sa:

Jeg vet at du makter alt, og ingen av dine planer blir hindret.

Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.

Hør nå, så vil jeg tale; jeg vil spørre deg, og du skal gjøre det kjent for meg.

Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har øynene mine sett deg.

Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.

Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.

Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og ofre et brennoffer for deres skyld. Min tjener Job skal be for dere. Bare ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap. For dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.

Da gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama og gjorde slik Herren hadde sagt til dem. Og Herren tok imot Job.

Herren gjorde ende på Jobs ulykke da han ba for vennene sine; Herren gav Job dobbelt så mye som han hadde hatt før.

Da kom alle brødrene og søstrene hans og alle som hadde kjent ham fra før, til ham. De spiste sammen med ham i huset hans. De viste medfølelse med ham og trøstet ham for all den ulykken som Herren hadde ført over ham. Hver og en gav ham en sølvmynt og en gullring.

Herren velsignet Jobs senere liv mer enn det første. Han fikk fjorten tusen småfe, seks tusen kameler, tusen par okser og tusen eselhopper.

Han fikk sju sønner og tre døtre.

Den første kalte han Jemima, den andre Kesia, den tredje Keren-Happuk.

I hele landet fantes det ikke kvinner så vakre som Jobs døtre. Faren gav dem arv sammen med brødrene deres.

Etter dette levde Job i hundre og førti år; han fikk se sine sønner og sine sønnesønner, fire slektsledd.

Så døde Job, gammel og mett av dager.