Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne, la ild i dem og la røkelse på. Så bar de fram fremmed ild for Herrens ansikt, som han ikke hadde befalt dem.

Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.

Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Ussiel, Arons onkel, og sa til dem: Kom nær og bær deres brødre bort fra plassen foran helligdommen og ut av leiren.

De kom nær og bar dem bort i kjortlene deres ut av leiren, slik Moses hadde sagt.

Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, sønnene hans: La ikke håret på hodet henge ustelt, og riv ikke i klærne deres; ellers dør dere, og Herrens vrede rammer hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over brannen som Herren har tent.

Gå ikke ut fra inngangen til Møteteltet, ellers dør dere, for Herrens salvingsolje er over dere. Og de gjorde som Moses sa.

Herren talte til Aron og sa:

Vin eller sterk drikk skal verken du eller sønnene dine drikke når dere går inn i Møteteltet, så dere ikke dør. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter,

for at dere kan skille mellom det hellige og det vanlige, og mellom det urene og det rene,

og lære Israels barn alle de forskrifter som Herren har talt til dem gjennom Moses.

Moses sa til Aron og til Elasar og Itamar, hans gjenværende sønner: Ta grødeofferet som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det som usyret brød ved alteret, for det er høyhellig.

Dere skal spise det på et hellig sted, for det er din og dine sønners andel av Herrens ildoffer; slik er jeg pålagt.

Svingebrystet og løftelåret skal dere spise på et rent sted, du og sønnene og døtrene dine sammen med deg; for dette er din og dine sønners andel, gitt fra israelittenes måltidsoffer.

Løftelåret og svingebrystet skal de bringe sammen med fettstykkene som brennes, for å svinge dem som svingeoffer for Herrens ansikt. Dette skal være din og dine sønners del som en evig forskrift, slik Herren har befalt.

Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:

Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? For det er høyhellig, og Herren har gitt dere det for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.

Se, blodet er ikke blitt båret inn i helligdommen innenfor. Dere skulle ha spist det i helligdommen, slik jeg har befalt.

Da sa Aron til Moses: Se, i dag har de båret fram sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg i dag hadde spist syndofferet, ville det da vært godt i Herrens øyne?

Moses hørte dette, og det behaget ham.