Hør nå det Herren sier: Reis deg, før sak mot fjellene, la haugene høre din røst.

Hør, dere fjell, Herrens sak, og dere jordens eldgamle grunnvoller! For Herren har sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.

Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg tynget deg? Svar meg!

For jeg førte deg opp fra Egypt, og fra slavehuset frikjøpte jeg deg; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

Mitt folk, husk nå hva Balak, kongen i Moab, la opp til, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham – fra Sjittim til Gilgal – så du kan kjenne Herrens rettferds gjerninger.

Med hva skal jeg tre fram for Herren, bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg tre fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver?

Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljestrømmer? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av min kropp for min sjels synd?

Menneske, han har gjort kjent for deg hva som er godt. Og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, elske miskunn og vandre ydmykt med din Gud?

Herrens røst roper til byen – visdom er å frykte ditt navn. Hør staven og ham som har fastsatt den.

Er det ennå i den urettferdiges hus skatter av ondskap og en knapp efa som er forbannet?

Skal jeg frikjenne med urettferdige vektskåler og med en pose falske lodd?

For hennes rike menn er fulle av vold, og dens innbyggere taler løgn; tungen i deres munn er svikefull.

Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.

Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.

Du skal så, men ikke høste; du skal trå oliven, men ikke salve deg med olje; du skal tråkke druer, men ikke drikke vin.

For Omris forskrifter blir holdt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere går etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til ødeleggelse, og hennes innbyggere til hån og plystring. Mitt folks vanære skal dere bære.