Salmenes bok 147:4
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall, han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han bestemmer antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernene; han kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, han nevner dem alle ved navn.
Han teller stjernene og gir dem alle navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet på stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han teller stjernenes antall, alle sammen kaller han ved navn.
He counts the number of the stars; He gives names to all of them.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han tæller Stjernernes Tal, han nævner dem allesammen ved Navn.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by their names.
Han teller antall stjerner; han kaller dem alle ved navn.
He counts the number of the stars; he calls them all by their names.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by their names.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han fastsetter antallet av stjernene og gir dem alle navn.
Han teller stjernene og kaller dem alle ved navn.
Han kjenner stjernenes antall, og gir dem alle navn.
He telleth the nombre of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the nomber of the starres, and calleth them all by their names.
He counteth the number of the starres: he geueth vnto them all names.
He telleth the number of the stars; he calleth them all by [their] names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
Appointing the number of the stars, To all them He giveth names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by `their' names.
He counteth the number of the stars; He calleth them all by [their] names.
He sees the number of the stars; he gives them all their names.
He counts the number of the stars. He calls them all by their names.
He counts the number of the stars; he names all of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt dette? Han som fører deres hær fram etter tall og kaller dem alle ved navn; for hans store kraft og veldige styrke mangler ikke én.
5Vår Herre er stor og rik på kraft; hans innsikt er uten mål.
3Han leger dem som har et knust hjerte og forbinder deres sår.
2Lov ham, alle hans engler, lov ham, alle hans hærskarer!
3Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner!
4Lov ham, himlenes himmel og vannet over himmelen!
5La dem prise Herrens navn, for han befalte, og de ble skapt.
3Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dine motstandere for å bringe fiende og hevner til taushet.
7Han sier til solen at den ikke skal gå opp, og han setter segl for stjernene.
8Han alene spenner himmelen ut og skrider fram over havets bølger.
9Han skapte Bjørnen, Orion og Sjustjernen, og sørens kamre.
10Han gjør store ting som ingen kan granske, og under uten tall.
14Fra sin bolig skuer han ut over alle som bor på jorden.
15Han som har formet deres hjerter, alle som én, han forstår alle deres gjerninger.
15Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og med sin innsikt spente ut himmelen.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vann i himmelen, han lar tåkeskyer stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regn og fører vinden ut av sine forrådshus.
5Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.
24For han skuer til jordens ender, han ser alt under himmelen.
25Da han ga vinden vekt og fastsatte mål for vannene,
1Til korlederen. En Davids-salme.
30Men hos dere er selv alle hårene på hodet talt.
1Til korlederen. Etter Gittit. En salme av David.
12Hvem har målt vannene i sin hule hånd, og målt opp himmelen med spennet? Hvem har samlet jordens støv i målekar, veid fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
9Han gjør store ting som ingen kan granske, under uten tall.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når til jordens ender.
12Er ikke Gud i himmelhøyden? Se opp mot stjernene – hvor høye de er!
12Han skapte jorden med sin kraft, grunnla verden med sin visdom og spente himmelen ut med sin innsikt.
1Velsign Herren, min sjel! Herre, min Gud, du er overmåte stor, du har kledd deg i prakt og herlighet.
2Du svøper deg i lys som i en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.
3Han legger bjelker i sine øvre saler over vannene, han gjør skyene til sin vogn og ferdes på vindens vinger.
6Han som bygger sine øvre kamre i himmelen og har grunnlagt sin hvelving over jorden, han som kaller på havets vann og heller dem ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
35Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernenes lover til lys om natten, som setter havet i opprør så bølgene bruser — Herren over hærskarene er hans navn.
24Hvor mange er dine gjerninger, Herre! Alt har du gjort med visdom; jorden er full av dine skapninger.
8Han som skapte Pleiadene og Orion, som gjør dødsskyggen til morgen og gjør dagen mørk som natt, som kaller på havets vann og øser det ut over jordens flate—Herren er hans navn—
37Hvem teller skyene med visdom, og hvem heller ut himmelens vannkrukker,
5Gud tordner med sin underfulle røst; han gjør store ting som vi ikke forstår.
25Han talte og reiste opp en stormvind, så bølgene ble løftet høyt.
13For se, han som former fjellene og skaper vinden, som kunngjør for mennesket hva han tenker, som gjør morgengry til mørke og trår på jordens høyder – Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
18Ville jeg telle dem, var de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
4Han har sørget for at hans under blir husket; Herren er nådig og barmhjertig.
3Er det tall på hans skarer? Over hvem går ikke hans lys opp?
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden.
6Ved Herrens ord ble himlene skapt, ved pust fra hans munn ble hele deres hærskare til.
7Han samler havets vann som i en demning, legger dypene i forrådshus.
5Så førte han ham ut og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem! Slik skal dine etterkommere bli.
4Hele jorden skal tilbe deg og lovsynge for deg, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
8Han dekker himmelen med skyer, han sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene.