Salmenes bok 139:17
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Hvor dyrebare er de tankene du har for meg, Gud! Hvor store er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er deres mengde!
Hvor dyrebare er dine tanker om meg, Herre! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud; hvor stor er summen av dem!
Og for meg, hvor dyrebare er dine tanker, Gud, hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, o Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare dine tanker er, Gud, hvor veldig er summen av dem!
How precious to me are Your thoughts, God! How vast is the sum of them!
Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Derfor, o Gud! hvor dyrebare ere dine Tanker for mig, hvor mange ere deres Summer!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldige er ikke summen av dem!
How precious also are Your thoughts to me, O God! How great is the sum of them!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stort er deres antall!
How deare are yi coucels vnto me o God? O how greate is the summe of them?
Howe deare therefore are thy thoughtes vnto me, O God! how great is ye summe of them!
Howe pretious be thy cogitations towardes me O God? howe greatly be the summe of them increased?
¶ How precious also are thy thoughts unto me, O God! how great is the sum of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
And to me how precious have been Thy thoughts, O God, how great hath been their sum!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How precious also are thy thoughts unto me, O God! How great is the sum of them!
How dear are your thoughts to me, O God! how great is the number of them!
How precious to me are your thoughts, God! How vast is the sum of them!
How difficult it is for me to fathom your thoughts about me, O God! How vast is their sum total!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Ville jeg telle dem, var de flere enn sand; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
13For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.
15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.
5For du, Herren, har gjort meg glad ved dine gjerninger; over dine henders verk vil jeg juble.
5Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine urolige tanker!
1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.
3Du gransker min vei og mitt leie, alle mine veier er du fortrolig med.
4For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den.
7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,
10så ville også der din hånd lede meg, din høyre hånd gripe meg.
19Når mange bekymringer fyller mitt indre, gir din trøst min sjel glede.
159Se, jeg elsker dine påbud; Herre, hold meg i live etter din miskunn.
7Din rettferd er som de mektige fjell, dine dommer som det store dyp; du frelser både menneske og dyr, Herre.
12Jeg vil minnes HERRENs gjerninger; ja, jeg vil huske dine under fra gammel tid.
30Men hos dere er selv alle hårene på hodet talt.
97Hvor jeg elsker din lov! Den er min tanke hele dagen.
8Skal de slippe unna for sin urett? I vrede, Gud, styrt folkene ned.
73Dine hender har gjort meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.
3Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dine motstandere for å bringe fiende og hevner til taushet.
16For da ville du telle mine skritt, men ikke holde øye med min synd.
103Hvor søte dine ord er for min gane, søtere enn honning for min munn!
11Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.
1En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for hos deg søker jeg tilflukt.
19La løgnens lepper bli tause, de som taler frekt mot den rettferdige, i overmot og forakt.
24Hvor mange er dine gjerninger, Herre! Alt har du gjort med visdom; jorden er full av dine skapninger.
27Se, jeg vet hva dere tenker, hvilke planer dere smir mot meg.
19Din rettferd, Gud, rekker til det høye; du som har gjort store ting — Gud, hvem er som du?
5Jeg minnes dager fra gammel tid; jeg grunner på alle dine gjerninger, jeg tenker over dine henders verk.
15Dyrebar i Herrens øyne er hans trofastes død.
27Gi meg innsikt i veien for dine påbud, så vil jeg grunne på dine under.
9Slik vi har hørt, slik har vi sett i Herren, Allhærs Guds by, i vår Guds by: Gud skal grunnfeste den til evig tid. Sela.
140Ditt ord er velprøvd, og din tjener elsker det høyt.
3Herre, hva er mennesket at du kjenner det, menneskebarnet at du tenker på det?
129Underfulle er dine vitnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
6Som med fett og marg blir min sjel mettet; med jublende lepper skal min munn lovsynge.
167Min sjel har holdt dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem høyt.
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
127Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, enn rent gull.
10Av hele mitt hjerte søker jeg deg; la meg ikke fare vill bort fra dine bud.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.
14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.
17Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til denne dag forkynner jeg dine under.