Utfrielse fra grop til klippe og ny lovsang

1

Til korlederen. Av David. En salme.

2

Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop om hjelp.

3

Han dro meg opp av ødeleggelsens grav, opp av den dype gjørmen; han satte mine føtter på klippen og gjorde mine skritt faste.

Velsignelsen ved å stole på Herren og hans utallige gjerninger

4

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, frykte og sette sin lit til Herren.

5

Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.

Lydighet fremfor offer og Guds lov i hjertet

6

Mange ting har du gjort, Herre, min Gud – dine under og dine tanker for oss; ingen kan lignes med deg. Jeg vil fortelle og tale om dem, men de er flere enn at de kan telles.

7

Slaktoffer og grødeoffer har du ikke ønsket; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.

8

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.

Åpent vitnesbyrd i forsamlingen om Guds rettferdighet og trofasthet

9

Å gjøre din vilje, min Gud, er min glede, og din lov er i mitt indre.

10

Jeg har forkynnet rettferdighet i den store forsamlingen; se, jeg holder ikke leppene tilbake – Herre, du vet det.

Bønn om barmhjertighet og rask hjelp i stor nød

11

Din rettferdighet har jeg ikke holdt skjult i mitt hjerte; om din trofasthet og din frelse har jeg fortalt. Din miskunn og din sannhet har jeg ikke skjult for den store forsamlingen.

12

Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.

13

For ulykker har omringet meg uten tall; mine misgjerninger har nådd meg igjen, så jeg ikke makter å se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte svikter meg.

La forfølgerne bli til skamme og drevet tilbake

14

Vær god, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg til min hjelp!

15

La dem bli til skamme og vanæret sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort. La dem trekkes tilbake og ydmykes, de som gleder seg over min ulykke.

Glede for dem som søker Gud, og personlig bønn om hjelp

16

La dem bli forferdet på grunn av sin skam, de som sier til meg: «Ha! Ha!»

17

La alle som søker deg, juble og være glade i deg; la dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!»

18

Men jeg er fattig og hjelpeløs; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min redningsmann; min Gud, drøy ikke!