Salmenes bok 139:13
For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du flettet meg sammen i min mors liv.
For du formet mine nyrer, du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du dekket meg i min mors liv.
For du har dannet meg; du har formet meg i mors liv.
For du skapte mine nyrer, du dannet meg i min mors liv.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For du har tatt vare på mine nyrer; du omsluttet meg da jeg ennå var i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
For You created my inmost being; You knit me together in my mother's womb.
For du har skapt mitt indre, du vevde meg sammen i min mors liv.
Thi du, du eiede mine Nyrer, du skjulte mig i min Moders Liv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du har dannet mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
For You have formed my inward parts; You have covered me in my mother's womb.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du formet mine indre deler. Du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har dannet mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
Du har skapt mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
I wil geue thakes vnto the, for I am woderously made: maruelous are thy workes, and that my soule knoweth right well.
For thou hast possessed my reines: thou hast couered me in my mothers wombe.
For thou hast my reynes in thy possession: thou didst couer me in my mothers wombe.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother's womb.
For Thou -- Thou hast possessed my reins, Thou dost cover me in my mother's belly.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
My flesh was made by you, and my parts joined together in my mother's body.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother's womb.
Certainly you made my mind and heart; you wove me together in my mother’s womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.
15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen av.
6På deg har jeg støttet meg fra mors liv; fra min mors skjød er det du som dro meg ut. I deg er min lovsang alltid.
7Jeg er blitt som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
9«Sett din sak i Herrens hånd! Han får fri deg og redde deg, for han har jo behag i deg.»
10Du dro meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.
3Du gransker min vei og mitt leie, alle mine veier er du fortrolig med.
4For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den.
7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,
10så ville også der din hånd lede meg, din høyre hånd gripe meg.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
11Du kledde meg med hud og kjøtt og vevde meg sammen med knokler og sener.
12Liv og miskunn gav du meg, og din omsorg bevarte min ånd.
13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i sinne.
4Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.
5For mine lovbrudd kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
6Mot deg, deg alene, har jeg syndet; det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, så du får rett i dine ord og står ren når du dømmer.
15Har ikke han som laget meg i mors liv, også laget ham? Den samme har formet oss i mors liv.
17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger.
8Dine hender har formet og gjort meg, helt og fullt, på alle kanter; men du ødelegger meg.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.
18for fra min ungdom oppfostret jeg den farløse som en far, og fra mors liv har jeg ledet enken.
73Dine hender har gjort meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.
1Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.
16For da ville du telle mine skritt, men ikke holde øye med min synd.
21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine urolige tanker!
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
4På tistrenget instrument og på harpe, med dempet klang fra lyren.
10For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne.
11I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.
3Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.
7Når jeg minnes deg på mitt leie, grunner jeg på deg i nattens vakter.
3Du har prøvd mitt hjerte, du har ransaket meg om natten, du har lutret meg og finner ingenting. Jeg har satt meg for at min munn ikke skal synde.
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.