Jobs bok 10:11

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Du kledde meg med hud og kjøtt og vevde meg sammen med knokler og sener.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 40:17-18 : 17 Han reiser halen som en seder; senene i lårene er tett sammenflettet. 18 Knoklene hans er rør av bronse, og benbygningen hans som stenger av jern.
  • Esek 37:4-8 : 4 Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar pust komme i dere, så dere får liv. 6 Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse over dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere pust, så dere får liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte slik jeg var blitt pålagt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og det ble en rasling, og knoklene nærmet seg, den ene knokkelen til den andre. 8 Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.
  • 2 Kor 5:2-3 : 2 For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen, 3 så sant vi, når vi blir kledd, ikke blir funnet nakne.
  • Ef 4:16 : 16 Fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved hvert støttende ledd, etter den virksomhet som er gitt hver enkelt del, og kroppen vokser og bygger seg selv opp i kjærlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Liv og miskunn gav du meg, og din omsorg bevarte min ånd.

    13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i sinne.

  • 80%

    8Dine hender har formet og gjort meg, helt og fullt, på alle kanter; men du ødelegger meg.

    9Kom i hu, jeg ber deg, at du formet meg som leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.

    10Har du ikke helt meg ut som melk og latt meg levre som ost?

  • 79%

    4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

    5Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.

  • 76%

    13For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.

    14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.

    15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.

  • 5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 75%

    10Jeg kledde deg i brokade, satte sko av fint lær på deg, svøpte deg i fint lin og dekket deg med silke.

    11Jeg prydet deg med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og et kjede om halsen din.

  • 6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse over dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere pust, så dere får liv. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • 20Beinene mine hefter til hud og kjøtt; jeg har så vidt sluppet unna, med bare skinnet rundt tennene.

  • 8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

  • 5Min kropp er kledd i mark og støvklumper; huden min sprekker og er vemmelig.

  • 73%

    17Om natten gnager det i mine ben, og mine sener får ikke hvile.

    18Med stor kraft blir mitt klesplagg forvrengt; som kragen på min kjortel strammer det meg.

  • 26Etter at huden min er revet av, skal jeg uten kjøtt se Gud.

  • 5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.

  • 8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, og kjøtt vokste, og hud dekket dem ovenfra. Men det var ikke pust i dem.

  • 11Hør, HERRE, og vær meg nådig! HERRE, vær min hjelper!

  • 10Pryd deg med majestet og høyhet, kle deg i glans og prakt.

  • 71%

    21Du er blitt grusom mot meg; med din sterke hånd forfølger du meg.

    22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort i stormen.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

  • 4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik mennesker ser?

  • 8Det skal bli helse for kroppen og styrke for dine ben.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 4Guds ånd har skapt meg, Den Allmektiges pust gir meg liv.

  • 9«Sett din sak i Herrens hånd! Han får fri deg og redde deg, for han har jo behag i deg.»

  • 16Reiser det seg, jager du meg som en løve; du vender tilbake og viser din kraft mot meg.

  • 6siden du søker min skyld og gransker min synd?

  • 39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

  • 40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.

  • 35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.

  • 18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 8Se, du vil ha sannhet i det innerste, og i det skjulte lærer du meg visdom.

  • 23Han får dypet til å koke som en gryte; havet gjør han til en salvekjel.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 31så ville du dyppe meg i sølen, og mine klær ville vemmes ved meg.

  • 24Karrene hans er fulle av melk, og benmargen i knoklene hans er frisk.

  • 30Huden min er sortnet på meg, og knoklene brenner av heten.

  • 3For dine piler har trengt inn i meg, og din hånd har falt tungt på meg.

  • 1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.

  • 21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.

  • 7Ryggen hans er rader av skjold, tett lukket som med segl.