Klagesangene 3:11
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har ført meg bort fra veien og revet meg i stykker, han har gjort meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.
3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.
4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.
5Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.
6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.
7Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.
8Selv når jeg roper og ber om hjelp, stenger han ute min bønn.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
10Han er for meg som en lurende bjørn, som en løve i skjul.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.
10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.
11Gud overgir meg til den ugudelige og kaster meg i hendene på de onde.
12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
10Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.
11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.
15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.
17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.
7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.
3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; foran meg kaster de tøylene.
12På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.
13De river ned min sti; de fremmer min ulykke – ingen hjelper dem.
14Som gjennom en bred revne stormer de fram; under ødeleggelsen ruller de inn.
10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.
11Han setter føttene mine i blokken og vokter alle mine veier.
13Mine brødre har han drevet langt bort; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.
19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
53De gjorde ende på mitt liv i brønnen, de kastet en stein mot meg.
2Herre, min Gud, hos deg har jeg søkt tilflukt. Frels meg fra alle som jager meg, og berg meg.
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
13Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
6så vit at Gud har fordreid min sak og lagt sitt garn omkring meg.
11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.
13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.
14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
17Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.