Jesaja 38:13
Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ventet til morgenen: Som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ventet til morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg er stille til morgenen; som en løve knuser han alle mine bein. Fra dag til natt fører du meg til min ende.
Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
Jeg tenkte om morgenen at han ville bryte alle mine bein som en løve; fra dag til natt vil du sette en stopper for meg.
Jeg ventet med tålmodighet til morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt lar du meg ende.
Jeg ropte ut til morgen: Som en løve sønderriver han alle mine ben; fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
«Jeg mente helt til morgenen at, som en løve, ville han knuse alle mine bein; fra dag til natt vil du få meg til å ende.»
Jeg regnet til morgenen, at han som en løve ville bryte alle mine ben: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
Jeg roper for hjelp til morgen, lik en løve som knuser alle mine ben, fra dag til natt avslutter du min eksistens.
I have calmed myself until morning; like a lion, He breaks all my bones. Day and night You bring me to an end.
Jeg roper stille til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben, fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg stillede mig indtil om Morgenen; som en Løve, saa sønderbryder han alle mine Been; fra om Dagen indtil Natten vil du (fuldkommeligen) gjøre Ende med mig.
I reckoned till morning, that, as a lion, so will he break all my bones: from day even to night wilt thou make an end of me.
Jeg ventet til morgenen: Som en løve, slik vil han knuse alle mine ben. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
I counted till morning, that as a lion, so will He break all my bones: from day to night You make an end of me.
I reckoned till morning, that, as a lion, so will he break all my bones: from day even to night wilt thou make an end of me.
Jeg døyvet meg til morgenen; lik en løve knuste han alle mine ben; fra dag til natt skal du ende mitt liv.
Jeg har ropt etter ham til morgenen som en løve, så bryter han alle mine ben, fra dag til natt fullender du meg.
Jeg roet meg til morgenen; som en løve brøt han alle mine knokler. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg roper i smerte til morgenen, det er som om en løve knuser alle mine bein.
I thought I wolde haue lyued vnto the morow, but he brussed my bones like a lyon, and made an ende of me in one daye.
I rekoned to the morning: but he brake all my bones, like a lion: from day to night wilt thou make an ende of me.
I thought I woulde haue lyued vntyll the morowe, but he brused my bones lyke a lion: and in one day thou wylt make an ende of me.
I reckoned till morning, [that], as a lion, so will he break all my bones: from day [even] to night wilt thou make an end of me.
I quieted [myself] until morning; as a lion, so he breaks all my bones: From day even to night will you make an end of me.
I have set `Him' till morning as a lion, So doth He break all my bones, From day unto night Thou dost end me.
I quieted `myself' until morning; as a lion, so he breaketh all my bones: From day even to night wilt thou make an end of me.
I quieted [myself] until morning; as a lion, so he breaketh all my bones: From day even to night wilt thou make an end of me.
I am crying out with pain till the morning; it is as if a lion was crushing all my bones.
I waited patiently until morning. He breaks all my bones like a lion. From day even to night you will make an end of me.
I cry out until morning; like a lion he shatters all my bones; you turn day into night and end my life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.
17Om natten gnager det i mine ben, og mine sener får ikke hvile.
3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.
4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.
10Han er for meg som en lurende bjørn, som en løve i skjul.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.
14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
3Da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring hele dagen.
12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.
14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
2Herre, min Gud, hos deg har jeg søkt tilflukt. Frels meg fra alle som jager meg, og berg meg.
4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når skal jeg stå opp?» Kvelden blir lang, jeg er mett av uro til morgengry.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
17Jeg roper til Gud, og Herren frelser meg.
40Slik var det med meg: Om dagen fortæret heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.
3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting; jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss utrydde ham fra de levendes land, så navnet hans ikke mer blir husket.
17For hunder omringer meg, en flokk av voldsmenn omgir meg; de har gjennomboret hendene og føttene mine.
7Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.
8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.
9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.
11Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt.
14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?
15Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.
5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.
17Herre, hvor lenge vil du se på? Redd mitt liv fra deres herjinger, min eneste fra de unge løvene.
14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.
11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
28Han tæres bort som råte, som et plagg som møll har spist.
6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.
13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
19På sengen blir han tuktet med smerte, med en vedvarende pine i knoklene.
2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å frelse meg, langt borte fra ordene i mitt klagerop?
13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt min seng i mørket.
10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
23når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.
4Han sender fra himmelen og frelser meg; han gjør til skamme dem som jager meg. Sela. Gud sender sin miskunn og sin trofasthet.
10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.
16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.