Til korlederen. En salme av David.

Da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde vært hos Batseba.

Vær meg nådig, Gud, i din miskunn, utslett mine lovbrudd i din store barmhjertighet.

Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.

For mine lovbrudd kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.

Mot deg, deg alene, har jeg syndet; det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, så du får rett i dine ord og står ren når du dømmer.

Se, i skyld ble jeg født, og i synd unnfanget min mor meg.

Se, du vil ha sannhet i det innerste, og i det skjulte lærer du meg visdom.

Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø.

La meg få høre fryd og glede; la de bein du har knust, juble.

Skjul ansiktet ditt for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger.

Skap i meg et rent hjerte, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre.

Kast meg ikke bort fra ditt ansikt, og ta ikke din hellige Ånd fra meg.

Gi meg igjen gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd.

Jeg vil lære lovbrytere dine veier, så syndere vender om til deg.

Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Da skal tungen min juble over din rettferd.

Herre, lukk opp mine lepper, så skal min munn forkynne din pris.

For du har ikke lyst til slaktoffer – ellers ville jeg gitt det; til brennoffer finner du ikke behag.

Guds offer er en knust ånd; et knust og nedbrutt hjerte, Gud, vil du ikke forakte.

Gjør vel mot Sion i din godvilje, bygg Jerusalems murer.

Da skal du ha behag i rettferdige offer, brennoffer og helt brente offer; da skal okser ofres på ditt alter.