Til korlederen. En læresalme av David.

Da edomitten Doeg kom og meldte til Saul og sa til ham at David var kommet til Ahimeleks hus.

Hvorfor roser du deg av det onde, du mektige? Guds miskunn varer dagen lang.

Din tunge pønsker på ødeleggelse, som en skarp, slipt barberkniv, du som gjør svik.

Du elsker det onde mer enn det gode, løgn mer enn å tale rett. Sela.

Du elsker alle ødeleggende ord, du svikefulle tunge.

Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.

De rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham.

Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin tilflukt, men stolte på sin store rikdom og satte sin styrke i sin egen ondskap.

Men jeg er som et grønt oliventre i Guds hus; jeg stoler på Guds miskunn for evig og alltid.

Jeg vil prise deg for alltid fordi du har gjort det. Jeg vil håpe på ditt navn, for det er godt, foran dine trofaste.