Jobs bok 16:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men nå har han slitt meg ut; du har ødelagt hele min krets.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 7:3 : 3 Slik er tomhetens måneder tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.
  • Job 1:15-19 : 15 da kom sabeerne og tok dem. Tjenerne slo de med sverdet; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det. 16 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild falt ned fra himmelen, den brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det. 17 Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: Kaldeerne satte opp tre bander, de gjorde et overfall på kamelene og tok dem, og tjenerne slo de med sverdet; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det. 18 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og dine døtre spiste og drakk vin i huset til sin eldste bror, 19 da kom en sterk vind fra ørkenen, den støtte mot de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge, og de døde; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
  • Job 3:17 : 17 Der hører de onde opp med sin uro, og der finner de utmattede hvile.
  • Job 7:16 : 16 Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.
  • Job 10:1 : 1 Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 29:5-9 : 5 Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg. 6 Da sporene mine badet i fløte, og klippen lot bekker av olje renne ved min side. 7 Da jeg gikk ut til byporten, gjorde jeg i stand mitt sete på torget. 8 Unge menn så meg og trakk seg unna, og de gamle reiste seg og ble stående. 9 Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen. 10 Stormennenes røst ble tyst, og tungen deres klebet ved ganen. 11 For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper. 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble. 14 Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og en turban. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de nødlidende, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet ut av tennene hans. 18 Jeg sa: I mitt rede skal jeg dø, og mine dager blir mange som sanden. 19 Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten. 20 Min ære fornyet seg hos meg, og buen i min hånd fikk ny kraft. 21 Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke mer, og min tale dryppet over dem. 23 De ventet på meg som på regnet, og de åpnet munnen for vårregnet. 24 Jeg smilte til dem, og de trodde det knapt; de lot ikke lyset i mitt ansikt falme. 25 Jeg valgte deres vei og satte meg som leder; jeg var som en konge blant sin hær, som en som trøster sørgende.
  • Sal 6:6-7 : 6 For i døden er det ingen som minnes deg; i dødsriket – hvem priser deg? 7 Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke Herrens formaning, og bli ikke lei av hans refselse. 12 For den Herren elsker, refser han, som en far den sønn han har kjær.
  • Jes 50:4 : 4 Herren Gud har gitt meg disiplers tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han meg; han vekker mitt øre til å høre som disipler hører.
  • Mika 6:13 : 13 Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

    9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 6Hvis jeg taler, blir ikke smerten min lindret; og hvis jeg tier, hva forsvinner da fra meg?

  • 2Jeg har hørt mye av slikt; elendige trøstere er dere alle.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 76%

    3Ja, hele dagen vender han sin hånd mot meg igjen og igjen.

    4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

    5Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.

    6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.

    7Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.

  • 75%

    11Gud overgir meg til den ugudelige og kaster meg i hendene på de onde.

    12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.

    13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.

    14Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.

    15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

    16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 75%

    6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.

    7Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 13Mine brødre har han drevet langt bort; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 75%

    15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.

    16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.

    17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 3Slik er tomhetens måneder tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

  • 15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 74%

    12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

    13Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 16Gud har gjort hjertet mitt motløst; Den Allmektige har skremt meg.

  • 21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 11Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

  • 2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 7Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.

  • 23når folkene samles, og rikene, for å tjene Herren.

  • 1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 73%

    9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.

    10Han bryter meg ned på alle kanter, så jeg går til grunne; han rykker opp mitt håp som et tre.

    11Hans vrede brenner mot meg, han regner meg som sine fiender.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble ordene mine overilte.

  • 8Din vrede hviler tungt over meg; alle dine brenninger lar du slå mot meg. Sela.

  • 13Har jeg da ikke lenger noen hjelp i meg, og er min evne blitt drevet bort fra meg?

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.