Jesaja 38:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
  • Job 7:11 : 11 Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
  • Job 10:1 : 1 Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 21:25 : 25 En annen dør med bitter sjel og har ikke fått smake det gode.
  • Sal 39:9-9 : 9 Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren. 10 Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, for dette er jeg kommet til denne timen.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»
  • Esra 9:10 : 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
  • Jos 7:8 : 8 Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 77%

    10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

    11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesket, blant dem som bor i den flyktige verden.

    12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

    13Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!

  • 77%

    16Herre, av dette lever folk, og ved alt dette lever min ånd. Du gjør meg frisk og lar meg leve.

    17Se, til fred ble det bittert for meg, bittert; men du holdt min sjel fast og berget den fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak ryggen din.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 77%

    17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.

    18For jeg er nær til å halte, og min smerte er alltid for meg.

  • 76%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.

  • 2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge den ugudelige står foran meg.

  • 74%

    14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

    15Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.

  • 74%

    21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

    22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.

  • 74%

    14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.

    15Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? Da tier jeg og dør.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 73%

    1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.

    2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.

  • 2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?

  • 20Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge av mitt tungsinne og være blid,

  • 21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

  • 7Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg fra meg, så jeg kan få litt lindring,

  • 6Hvis jeg taler, blir ikke smerten min lindret; og hvis jeg tier, hva forsvinner da fra meg?

  • 10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

  • 3Da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring hele dagen.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.

  • 15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.

  • 3Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»

  • 4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.

  • 20Ja, du vil sannelig huske det, og min sjel synker sammen i meg.