Jeremia 10:19

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 7:9 : 9 Jeg må bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og gir meg min rett. Han fører meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferd.
  • Jer 4:31 : 31 For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
  • Klag 3:39-40 : 39 Hvorfor klager et levende menneske – en mann over sine synder? 40 La oss ransake våre veier og granske dem og vende tilbake til Herren.
  • Sal 39:9 : 9 Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
  • Jer 17:13 : 13 Israels håp, Herren! Alle som forlater deg, skal bli til skamme. De som vender seg bort fra meg, skal skrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.
  • Klag 1:2 : 2 Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
  • Klag 1:12-22 : 12 Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag. 13 Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs. 14 Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot. 15 Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter. 16 Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket. 17 Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem. 18 Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap. 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte mat for å holde livet oppe. 20 Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden. 21 De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg. 22 La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
  • Klag 2:11-22 : 11 Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater. 12 Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang. 13 Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg? 14 Dine profeter har sett løgn og tomhet for deg; de avdekket ikke din skyld for å vende din skjebne. De så for deg budskap av løgn og forførelser. 15 Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden? 16 Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den. 17 Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn. 18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne! 19 Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne. 20 Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare. 22 Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
  • Klag 3:18-21 : 18 Jeg sa: Min styrke er borte, og mitt håp fra Herren. 19 Husk min nød og min hjemløshet, malurt og galle! 20 Ja, du vil sannelig huske det, og min sjel synker sammen i meg. 21 Dette tar jeg til hjertet; derfor har jeg håp.
  • Sal 77:10 : 10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i harme stengt for sin barmhjertighet? Sela.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg setter mitt håp til ham.
  • Jer 4:19 : 19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
  • Klag 3:48 : 48 Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.
  • Jer 8:21 : 21 Over min folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, redsel har grepet meg.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»

  • 20Mitt telt er plyndret, alle mine liner er revet over. Barna mine har forlatt meg og er ikke mer. Ingen spenner ut mitt telt lenger eller reiser dukene mine.

  • 79%

    11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

    14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.

  • 5Ve meg! For jeg har bodd som fremmed i Mesjek, jeg har hatt min bolig blant Kedars telt.

  • 12For så sier Herren: Ulegelig er ditt brudd, ditt sår er alvorlig.

  • 21Over min folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, redsel har grepet meg.

  • 78%

    20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

    21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

  • 18For så sier HERREN: Se, denne gangen slynger jeg landets innbyggere bort; jeg fører trengsel over dem, så de skal kjenne det.

  • 10Ve meg, mor, at du fødte meg, en mann for strid og konflikt over hele landet! Jeg har verken lånt ut eller lånt, likevel forbanner alle meg.

  • 77%

    8For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.

    9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.

  • 17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.

  • 75%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.

  • 8For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt meg til spott og hån hele dagen.

  • 1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.

  • 74%

    18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.

    19Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.

    20Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.

  • 18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 17Han knuser meg i storm og gjør mine sår mange uten grunn.

  • 6Skjønt jeg har rett, blir jeg regnet som en løgner; mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.

  • 2Også i dag er klagen min bitter; hånden min hviler tungt over mine sukk.

  • 19Husk min nød og min hjemløshet, malurt og galle!

  • 1Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

  • 19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 10Han bredte den ut foran meg. Den var skrevet på begge sider, og det som var skrevet på den, var klagesanger, sukk og ve.

  • 21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

  • 8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.

  • 15Er jeg skyldig, ve meg! Er jeg rettferdig, våger jeg ikke å løfte hodet—mett av skam. Se min nød!

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.