Klagesangene 1:20
Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i nød! Mitt indre er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har vært gjenstridig. Ute gjør sverdet meg barnløs, og hjemme er det som døden.
Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
Se, Herre, jeg har angst, mine indre organer er opprørt, og hjertet mitt er snudd innen i meg, for jeg har vært veldig trassig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs, inne i huset hersket døden.
Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
See, LORD, how distressed I am! I am in anguish within, my heart is overturned because I have been very rebellious. Outside, the sword bereaves; inside, there is only death.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
See, Herre! at jeg haver Angest, mine Indvolde ere rørte, mit Hjerte haver vendt sig inden i mig, thi jeg haver været meget gjenstridig; udentil haver Sværdet gjort (mig) barnløs, i Huset var Døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my heart is troubled; my heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaves, at home there is as death.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
Considre (O LORDE) how I am troubled, my wombe is disquieted, my herte turneth aboute in me, and I am full of heuynes. The swearde hurteth me without, and within I am like vnto death.
Behold, O Lorde, howe I am troubled: my bowels swell: mine heart is turned within me, for I am ful of heauinesse: the sword spoyleth abroad, as death doeth at home.
Consider (O Lorde) howe I am troubled, my wombe is disquieted, my heart turneth about in me, and I am full of heauinesse, because I rebelled stubburnly: the sworde hurteth me without, and within I am lyke vnto death.
Behold, O LORD; for I [am] in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home [there is] as death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
See, O Jehovah, for distress `is' to me, My bowels have been troubled, Turned hath been my heart in my midst, For I have greatly provoked, From without bereaved hath the sword, In the house `it is' as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
See, O Lord, for I am in trouble; the inmost parts of my body are deeply moved; my heart is turned in me; for I have been uncontrolled: outside the children are put to the sword, and in the house there is death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
ר(Resh) Look, O LORD! I am distressed; my stomach is in knots! My heart is pounding inside me. Yes, I was terribly rebellious! Out in the street the sword bereaves a mother of her children; Inside the house death is present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
19Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.
21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.
7Jeg er krokrygget og bøyd helt ned; hele dagen går jeg omkring i sorg.
8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
9Jeg er kraftløs og knust til det ytterste; jeg stønner av hjertets uro.
10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
27Mine innvoller koker og roer seg ikke; nødsdagene møter meg.
21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.
14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
17Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.
3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.
3Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.
18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte mat for å holde livet oppe.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.
12Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.
16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
2Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.
3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.
13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige og ser nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for dine øyne.
3Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
15Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?
5Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
11Til deg ble jeg overgitt fra mors liv; fra min mors mage er du min Gud.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.