Salmenes bok 88:15
Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?
Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg bærer dine redsler, er jeg fortvilet.
Hvorfor, HERRE, støter du meg bort og skjuler ditt ansikt for meg?
Jeg er elendig og døende fra min ungdom av; jeg bærer dine redsler, jeg er rådvill.
Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Jeg er plaget og står klar til å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.
Jeg er plaget og klar til å dø fra jeg var ung; mens jeg lider under dine skrekk, føler jeg meg helt fortapt.
Hvorfor forlater du min sjel, Herre? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Hvorfor, Herre, avviser du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Jeg er plaget og nær ved å dø helt fra min ungdom; mens jeg lider under dine forferdelige skrekk, er jeg overveldet.
Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel, skjuler ditt ansikt for meg?
Why, LORD, do you reject me and hide your face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel, hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Hvorfor forkaster du, Herre! min Sjæl? du skjuler dit Ansigt for mig.
I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
Jeg har vært plaget og nær ved å dø siden min ungdom; mens jeg lider dine redsler, blir jeg satt ut av balanse.
I am afflicted and ready to die from my youth up; while I suffer your terrors, I am distracted.
I am afflicted and ready to die from my youth up: while I suffer thy terrors I am distracted.
Jeg er plaget og klar til å dø fra ung alder. I mens jeg lider av dine redsler, er jeg ute av meg.
Jeg er plaget og døende fra ungdommen, jeg har båret dine redsler - jeg svinner bort.
Jeg er plaget og klar til å dø fra min ungdom av: Mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret.
Jeg har vært plaget og i dødsangst siden ung alder; din harme er hard mot meg, og jeg har ingen styrke.
I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.
I am afflicted and ready to die{H8802)} from my youth up: while I suffer{H8804)} thy terrors I am distracted{H8799)}.
My strength is gone for very sorow and misery, with fearfulnesse do I beare thy burthens.
I am afflicted and at the point of death: from my youth I suffer thy terrours, doubting of my life.
I am in miserie, I labour euen from my youth with the panges of death: I haue suffered thy terrours, and I am styll in doubt.
I [am] afflicted and ready to die from [my] youth up: [while] I suffer thy terrors I am distracted.
I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer your terrors, I am distracted.
I `am' afflicted, and expiring from youth, I have borne Thy terrors -- I pine away.
I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.
I am afflicted and ready to die from my youth up: While I suffer thy terrors I am distracted.
I have been troubled and in fear of death from the time when I was young; your wrath is hard on me, and I have no strength.
I am afflicted and ready to die from my youth up. While I suffer your terrors, I am distracted.
I am oppressed and have been on the verge of death since my youth. I have been subjected to your horrors and am numb with pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.
14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.
4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.
5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.
3La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.
4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.
6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.
7Du har lagt meg i den dype gropen, i det dypeste mørket, i dypene.
8Din vrede hviler tungt over meg; alle dine brenninger lar du slå mot meg. Sela.
9Du har drevet mine kjenninger bort fra meg; du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.
3Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.
15Redslene vendes mot meg; min verdighet jages bort som vinden, og som en sky har min redning forsvunnet.
16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.
4Herren er lovet! Jeg kaller på Herren, og fra mine fiender blir jeg frelst.
5Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.
3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.
12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.
12Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.
1En sang ved festreisene. Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom av – la Israel nå si:
2Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom av, men de har ikke vunnet over meg.
18Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.
14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.
5For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.
6Dødsrikets bånd omsluttet meg, dødens snarer møtte meg.
28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.
16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.
17Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.
15Derfor blir jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, gripes jeg av frykt for ham.
3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.
1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.
107Jeg er hardt plaget, Herre; hold meg i live etter ditt ord.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.
22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.
15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.