Salmenes bok 88:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvorfor, Herre, støter du meg bort? Hvorfor skjuler du ansiktet ditt for meg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 6:4 : 4 For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
  • Job 7:11-16 : 11 Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet. 12 Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg? 13 Når jeg sier: «Min seng skal trøste meg, mitt leie skal lette min klage,» 14 da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner, 15 så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler. 16 Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.
  • Job 17:1 : 1 Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.
  • Job 17:11-16 : 11 Mine dager er forbi, mine planer er revet i stykker, det som var mitt hjertes skatt. 12 De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket. 13 Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt min seng i mørket. 14 Til graven har jeg sagt: «Du er min far», til marken: «Min mor og min søster». 15 Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det? 16 Vil det gå ned til dødsrikets bommer? Skal vi sammen få hvile i støvet?
  • Sal 22:14-15 : 14 De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve. 15 Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
  • Sal 73:14 : 14 Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.
  • Jes 53:3 : 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
  • Jes 53:10 : 10 Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når hans liv blir et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal ha framgang ved hans hånd.
  • Sak 13:7 : 7 Sverd, våkn opp mot min hyrde og mot mannen som er min nærmeste, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så blir flokken spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Luk 22:44 : 44 I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 79%

    4For fiendens røst og de ondes undertrykkelse: De velter ulykke over meg, og i vrede hater de meg.

    5Mitt hjerte skjelver i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • 77%

    3La min bønn komme fram for deg; bøy ditt øre til mitt rop.

    4For min sjel er mettet av ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket.

  • 77%

    6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.

    7Du har lagt meg i den dype gropen, i det dypeste mørket, i dypene.

    8Din vrede hviler tungt over meg; alle dine brenninger lar du slå mot meg. Sela.

    9Du har drevet mine kjenninger bort fra meg; du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

  • 8For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.

  • 6Mine sår stinker og verker på grunn av min dårskap.

  • 3Dødens bånd snørte meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg.

  • 74%

    15Redslene vendes mot meg; min verdighet jages bort som vinden, og som en sky har min redning forsvunnet.

    16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.

  • 73%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 73%

    4Herren er lovet! Jeg kaller på Herren, og fra mine fiender blir jeg frelst.

    5Dødens bånd omsluttet meg, flommer av undergang skremte meg.

  • 73%

    3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

    4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 73%

    14De sperrer opp munnen mot meg, som en rivende og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 17For jeg sa: La dem ikke juble over meg; når min fot vakler, gjør de seg store mot meg.

  • 12Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 12Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.

  • 72%

    1En sang ved festreisene. Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom av – la Israel nå si:

    2Mange ganger har de angrepet meg fra min ungdom av, men de har ikke vunnet over meg.

  • 18Herren har straffet meg hardt, men han overga meg ikke til døden.

  • 14Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.

  • 72%

    5For dødens bølger omringet meg, ødeleggelsens strømmer skremte meg.

    6Dødsrikets bånd omsluttet meg, dødens snarer møtte meg.

  • 28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 22For jeg er fattig og nødlidende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 72%

    16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og plaget.

    17Mitt hjertes trengsler er blitt store; før meg ut av mine trengsler.

  • 15Derfor blir jeg forferdet for hans ansikt; når jeg tenker på det, gripes jeg av frykt for ham.

  • 3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.

  • 71%

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

    14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.

  • 1Min ånd er knust, mine dager er sluknet; graven venter på meg.

  • 107Jeg er hardt plaget, Herre; hold meg i live etter ditt ord.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.

  • 10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.

  • 22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.

  • 15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.