Jeremia 9:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
  • Jes 22:4 : 4 Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
  • Jer 6:26 : 26 Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
  • Jer 8:21-22 : 21 Over min folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, redsel har grepet meg. 22 Er det ikke balsam i Gilead? Finnes det ingen lege der? Hvorfor har da helbredelsen til min folks datter ikke kommet?
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 2:18-19 : 18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne! 19 Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.
  • Klag 3:48-49 : 48 Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter. 49 Øyet mitt renner uten stans, uten pause.
  • Esek 21:6-7 : 6 Herrens ord kom til meg: 7 Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal profetord mot helligdommene og profeter mot Israels land.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
  • Jer 4:19 : 19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
  • Sal 42:3 : 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?
  • Sal 119:136 : 136 Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
  • Jes 16:9 : 9 Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    48Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.

    49Øyet mitt renner uten stans, uten pause.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 80%

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

  • 11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

  • 2De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.

  • 75%

    11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

    13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 75%

    18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!

    19Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.

  • 73%

    18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

    19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • 21Over min folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, redsel har grepet meg.

  • 16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 72%

    1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

  • 51Mitt øye volder min sjel smerte, over alle døtrene i min by.

  • 8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»

  • 3Jeg har sunket i dyp gjørme uten fotfeste; jeg er kommet i dypt vann, og strømmen skyller over meg.

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

  • 136Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.

  • 20Mine venner spotter meg; til Gud renner tårene fra øyet mitt.

  • 9Om profetene: Hjertet mitt er knust i meg, alle knoklene skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en som er overmannet av vin, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.

  • 7Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.

  • 3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 9Derfor vil jeg gråte med Jasers gråt over vinranken i Sibma; med mine tårer vil jeg gjennomvåte deg, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har ropet falt.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 71%

    9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.

    10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.

  • 18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?

  • 18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 23Å, om mine ord ble skrevet! Om de ble opptegnet i en bok,

  • 9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.

  • 12Med refselsene for skyld tukter du mennesket; du lar det han har kjært, tæres bort som av en møll. Ja, bare som et pust er hvert menneske. Sela.

  • 9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

  • 8Å, om min bønn fikk komme fram, og Gud ville gi meg det jeg håper på!

  • 2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.