Klagesangene 3:48

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 9:1 : 1 Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
  • Klag 2:11 : 11 Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
  • Klag 2:18 : 18 Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
  • Sal 119:136 : 136 Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.
  • Jer 9:18 : 18 For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
  • Jer 13:17 : 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
  • Klag 1:16 : 16 Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
  • Jer 4:19 : 19 Å, mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Hjertet mitt bruser i meg, mitt hjerte! Jeg kan ikke tie. For min sjel har hørt lyden av horn, krigsalarm.
  • Rom 9:1-3 : 1 Jeg taler sant i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner med meg i Den hellige ånd. 2 For jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i hjertet. 3 For jeg skulle selv ønske å være forbannet, skilt fra Kristus, for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    49Øyet mitt renner uten stans, uten pause.

    50til Herren ser ned og skuer fra himmelen.

    51Mitt øye volder min sjel smerte, over alle døtrene i min by.

  • 11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

  • 1Å, om jeg hadde i ørkenen et herberge for veifarende, så kunne jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem! For alle er de ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

  • 17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.

  • 80%

    15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

    18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 80%

    4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

    5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.

  • 79%

    18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.

  • 47Redsel og felle kom over oss, ødeleggelse og sammenbrudd.

  • 136Bekker av vann renner ned fra mine øyne fordi de ikke holder din lov.

  • 18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!

  • 7Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.

  • 21Over min folks datters brudd er jeg knust; jeg sørger, redsel har grepet meg.

  • 12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • 20Ødeleggelse på ødeleggelse blir meldt, for hele landet er lagt øde. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.

  • 19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • 16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og over øyelokkene mine hviler dødsskygge.

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

  • 17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.

  • 8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.

  • 123Mine øyne lengter etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.

  • 17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.

  • 13For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.

  • 5For oppstigningen ved Luhit bestiges med gråt; for på nedstigningen til Horonajim har fiender hørt rop om ødeleggelse.

  • 20Mine venner spotter meg; til Gud renner tårene fra øyet mitt.

  • 2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

  • 9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.

  • 82Mine øyne lengter etter ditt ord og sier: «Når vil du trøste meg?»

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.

  • 9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • 24Men la retten strømme som vann, og rettferd som en stadig rennende bekk.

  • 7Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 32Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaserhavet. Over din sommerfrukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

  • 7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.

  • 3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.

  • 3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

  • 2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.