Klagesangene 5:17
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
Av dette er hjertet vårt blitt svakt; for alt dette er øynene våre blitt matte.
Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne blitt dunkle,
På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.
Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
Derfor er hjertet vårt svakt; for disse tingene er øynene våre dimmet.
Derfor er hjertet vårt svakt, våre øyne er blitt mørke,
For dette er vårt hjerte tungt, våre øyne er blitt formørket.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Derfor er vårt hjerte svakt, og våre øyne har mistet sin glans.
Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
Vår sorgs skyld har gjort våre hjerter syke og øynene mørke.
Because of this, our hearts are faint, and our eyes grow dim with tears.
For dette er vårt hjerte blitt sykt, for disse ting er våre øyne blitt svake.
Derfor er vort Hjerte svagt, derfor ere vore Øine formørkede,
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
For dette er vårt hjerte blitt svakt; våre øyne er blitt matte.
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Vårt hjerte er svakt av dette; våre øyne er dimmet av disse tingene.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
Av denne grunn er vårt hjerte tomt; på grunn av dette er våre øyne tåkete;
Derfor er våre hjerter trette; for disse ting er våre øyne dunkle.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; for these things our eyes are dim.
Therfore oure hert is full of heuynesse, & oure eyes dymme:
Therefore our heart is heauy for these things, our eyes are dimme,
Therefore our heart is full of heauinesse, and our eyes dimme.
¶ For this our heart is faint; for these [things] our eyes are dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this hath our heart been sick, For these have our eyes been dim.
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this our hearts are feeble; for these things our eyes are dark;
For this our heart is faint; For these things our eyes are dim;
Because of this, our hearts are sick; because of these things, we can hardly see through our tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
18For Sions fjell ligger øde; sjakaler streifer der.
17Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
18De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
10Herre, for deg ligger all min lengsel åpen, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
7Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
10Vi famler langs muren som blinde, vi famler som om vi ikke hadde øyne. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen; blant de friske er vi som døde.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er hos oss, våre misgjerninger kjenner vi.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
51Mitt øye volder min sjel smerte, over alle døtrene i min by.
18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.
4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i Herrens hus, i de hellige rom.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre ledere og våre fedre, for vi har syndet mot deg.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.
25Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
82Mine øyne lengter etter ditt ord og sier: «Når vil du trøste meg?»
7Jeg er utslitt av mitt sukk. Hver natt gjennombløter jeg sengen min, med tårer væter jeg mitt leie.
24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
25La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
47Redsel og felle kom over oss, ødeleggelse og sammenbrudd.
48Strømmer av vann renner fra mine øyne over ødeleggelsen av mitt folks datter.
11De forfølger våre skritt, nå omringer de oss; de fester blikket for å kaste oss til jorden.
16Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
17Alle hender synker, og alle knær blir til vann.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Trengsel har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
3Vi er blitt farløse, uten far; mødrene våre er som enker.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
5De er på nakken vår; vi er utmattet, og vi får ingen hvile.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.