2 Krønikebok 20:12
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Å vår Gud, vil du dømme dem? For vi har ikke styrke mot denne store mengden som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store mengden som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.'
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
«Herre, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne enorme hærskaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre; våre øyne er kun vendt mot deg.»
Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Our God, will you not judge them? For we have no power to face this vast army coming against us. We do not know what to do, but our eyes are on you.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hopen som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt til deg.
Vor Gud! vil du ikke dømme over dem? thi der er ingen Kraft i os imod denne store Hob, som kommer imod os, og vi vide ikke, hvad vi skulle gjøre, men vore Øine (ere vendte) til dig.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O our God, will You not judge them? For we have no power against this great company that comes against us; nor do we know what to do, but our eyes are upon You.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hær som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store skaren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ikke styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
O oure God, wylt thou not iudge them? For in vs is no strength to withstonde this greate multitude that commeth agaynst vs. We knowe not what we shulde do, but oure eyes loke vnto the.
O our God, wilt thou not iudge them? For there is no strength in vs to stand before this great multitude that commeth against vs, neither doe wee knowe what to doe: but our eyes are toward thee.
O our God, wilt thou not iudge them? for we haue no might against this great companie that commeth against vs: neither wote we what to do, but our eyes be vnto thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes [are] upon thee.
Our God, will you not judge them? for we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do: but out eyes are on you.
`O our God, dost Thou not execute judgment upon them? for there is no power in us before this great multitude that hath come against us, and we know not what we do, but on Thee `are' our eyes.'
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but out eyes are upon thee.
O our God, wilt thou not judge them? for we have no might against this great company that cometh against us; neither know we what to do: but our eyes are upon thee.
O our God, will you not be their judge? for our strength is not equal to this great army which is coming against us; and we are at a loss what to do: but our eyes are on you.
Our God, will you not judge them? For we have no might against this great company that comes against us; neither know we what to do, but our eyes are on you."
Our God, will you not judge them? For we are powerless against this huge army that attacks us! We don’t know what we should do; we look to you for help.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9‘Kommer det ulykke over oss, sverd og dom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt – for ditt navn er i dette huset – og rope til deg i vår nød; da vil du høre og frelse.’
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
13All Juda sto framfor Herren, også deres små, deres koner og deres barn.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
16I morgen skal dere gå ned mot dem. De kommer opp gjennom Siss-stigningen, og dere skal finne dem ved enden av dalen, foran Jeruel-ørkenen.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
6og sa: «Herre, våre fedres Gud! Er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle folkenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan holde stand mot deg.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
12Se, Gud er med oss i spissen, og hans prester har trompetene for å blåse krigssignal mot dere. Israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
17Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
13Etter alt som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld – enda du, vår Gud, har straffet oss mindre enn vår skyld fortjente og gitt oss en slik rest som denne –
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
15Herren, Israels Gud, du er rettferdig! For vi er blitt stående tilbake som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for ingen kan stå fram for deg på grunn av dette.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
22For jeg skammet meg for å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er til det gode over alle som søker ham, men hans kraft og vrede er over alle som forlater ham.
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du går ikke ut med våre hærer.
1En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
2Se, som tjeneres øyne ser mot sin herres hånd, som en tjenestepikes øyne mot hennes frues hånd, slik er våre øyne rettet mot Herren, vår Gud, til han er nådig mot oss.
3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss! For vi har fått mer enn nok av forakt.
13Vær sterke, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
7Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med sin høyre hånds frelsende kraft.
20Herre, det er ingen som du, og det finnes ingen Gud uten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
2De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
3Må Herren din Gud vise oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
12Herren, Allhærs Gud, du som prøver den rettferdige og ser nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
8Hos ham er bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud; han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket stolte på ordene til Hiskia, Judas konge.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ditt navn vil vi minnes.
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
20så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
16Still dere også nå fram og se denne store gjerningen som HERREN gjør for øynene deres.
20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.
10Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom?
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
4Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; også fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.