Salmenes bok 60:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Moab er mitt vaskefat; på Edom kaster jeg min sandal. Over Filisterlandet vil jeg rope i triumf.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 7:12 : 12 Derfor kan ikke israelittene stå seg mot sine fiender; de vender ryggen til fienden, for de står selv under bann. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke utrydder det som er viet til bann, fra deres midte.»
  • Sal 108:11 : 11 Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
  • Sal 60:1 : 1 Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.
  • 5 Mos 1:42 : 42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
  • 5 Mos 20:4 : 4 For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og gi dere seier.
  • Sal 118:9-9 : 9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle folkeslag omringet meg; i Herrens navn slo jeg dem tilbake.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg setter mitt håp til ham.
  • Jes 12:1-2 : 1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herren, for du var harm på meg; men vreden din vendte seg bort, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
  • Jer 33:24-26 : 24 Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem. 25 Så sier Herren: Hvis ikke min pakt med dag og natt står ved lag, og hvis jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens ordninger, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs ætt og min tjener Davids, så jeg ikke tar av hans ætt noen som skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
  • Jos 10:42 : 42 Alle disse kongene og deres land tok Josva på én gang, for Herren, Israels Gud, kjempet for Israel.
  • 1 Sam 4:6-7 : 6 Filisterne hørte lyden av jubelen og sa: Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren. 7 Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet i leiren! De sa: Ve oss! Slikt har aldri hendt før.
  • 1 Sam 4:10-11 : 10 Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt. Slaget ble meget stort; tretti tusen fotsoldater falt av Israel. 11 Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
  • 1 Krøn 10:1-9 : 1 Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa. 2 Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner. 3 Striden ble hard mot Saul; bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av skytterne. 4 Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og støt meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det. 5 Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde. 6 Slik døde Saul og de tre sønnene hans, og hele huset hans døde samtidig. 7 Da alle mennene i Israel som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg der. 8 Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa. 9 De strippet ham og tok hodet og våpnene hans. Så sendte de bud over hele filisterlandet for å kunngjøre det i templene for sine gudebilder og blant folket. 10 Våpnene hans la de i huset til sine guder, og hodeskallen hans festet de i Dagons tempel. 11 Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul, 12 sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager. 13 Slik døde Saul for den troløsheten han hadde vist mot Herren: Han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner. 14 Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
  • Sal 20:7 : 7 Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med sin høyre hånds frelsende kraft.
  • Sal 44:5-9 : 5 Du er min konge, Gud; gi Jakob seier! 6 Ved deg skal vi støte ned våre fiender, i ditt navn skal vi tråkke dem ned som reiser seg mot oss. 7 For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke frelse meg. 8 Men du har frelst oss fra våre fiender og gjort dem som hater oss til skamme. 9 I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 94%

    10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg ut et seiersrop.

    11Hvem fører meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?

    12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du går ikke ut med våre hærer.

  • 86%

    9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.

    10Likevel har du forkastet oss og gjort oss til skamme; du drar ikke ut med våre hærer.

  • 1Til korlederen. Etter «Sjasjan-Edut». Miktam. Av David. Til å lære.

  • 2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?

  • 77%

    11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg helt til Edom?

    12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss og ikke drar ut med våre hærer?

  • 9Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er hjelmen for mitt hode, Juda er min herskerstav.

  • 1En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?

  • 9Hvorfor er du som en forvirret mann, som en helt som ikke makter å frelse? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!

  • 22For du har da ikke forkastet oss helt? Er du virkelig så harm på oss?

  • 1Hvorfor, Herre, står du langt borte og skjuler deg i nødens tider?

  • 73%

    23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi blir regnet som sauer til slakt.

    24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.

  • 73%

    9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

    10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid? Hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 7Gud lar de ensomme bo i et hjem, han fører fanger ut til lykke; men de trassige må bo i et knusktørt land.

  • 10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,

    11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.

    12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

  • 18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.

  • 2Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud?

  • 9Skjul ikke ansiktet ditt for meg, vis ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, og gi meg ikke opp, du min frelses Gud.

  • 71%

    17fordi jeg hører hånerens og spotterens røst, fra fienden og den hevngjerrige.

    18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.

    19Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.

    20Du har knust oss på et sted der sjakaler holder til og dekket oss med dødsskyggens mørke.

  • 7De samler seg, de ligger på lur; de speider etter mine skritt, de venter på å ta mitt liv.

  • 45Du gjorde oss til skarn og avfall blant folkene.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.

  • 8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.

  • 21De som gjengjelder ondt for godt, står meg imot; de er mot meg fordi jeg søker det gode.

  • 14Men jeg roper til deg, Herre, og om morgenen møter min bønn deg.

  • 43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.

  • 19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.

  • 28Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem; Judas fyrster i flokk, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.

  • 13Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger berge dere.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»

  • 42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.

  • 11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.

  • 10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud

  • 12Reis deg, Herre! Gud, løft din hånd, glem ikke de hjelpeløse.

  • 14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?

  • 17Hvorfor lar du oss, Herre, vike av fra dine veier? Hvorfor gjør du vårt hjerte hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.

  • 17Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?

  • 14Gud, hovmodige har reist seg mot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet; de har ikke deg for øye.