Jeremia 2:6
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
De sa ikke: Hvor er HERREN som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ødemarker og groper, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann dro gjennom og hvor intet menneske bodde?
De spurte ikke: "Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med villmarker og tørre steder, et land preget av ødem og dødsskygge, der ingen vandrer, og der intet menneske bor?"
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som led oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen har passert og hvor ingen mann bor.
De spurte ikke engang: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom tørre og ugjestmilde områder, hvor ingen gikk, og hvor det ikke var noe liv?
De spurte ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, han som ledet oss gjennom ørkenen, et land øde og fullt av groper, et land tørt og med dødsskygge, et land som ingen hadde reist gjennom, hvor intet menneske bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
They did not ask, ‘Where is the LORD, who brought us up out of Egypt and led us through the wilderness, through a land of deserts and ravines, a land of drought and deep darkness, a land where no one travels and no one lives?’
De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
Og de sagde ikke: Hvor er Herren, han, som førte os op af Ægypti Land, han, som ledede os i Ørken, i et Land, som var øde og (fuldt af) Grave, i et tørt og Dødens Skygges Land, i et Land, som Ingen haver (tilforn) vandret igjennem, og hvor intet Menneske boer?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
Neither did they say, Where is the LORD who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no one passed through, and where no one lived?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
De sa heller ikke: Hvor er Yahweh som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ørkener og groper, gjennom et land av tørre steder og dødens skygge, gjennom et land som ingen krysset, og der ingen menneske bodde?
Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their hertes: Where haue we left the LORDE, yt brought vs out of the lode of Egipte: yt led vs thorow the wildernesse, thorow a deserte and rough londe, thorow a drie and a deedly londe, yee a londe that no man had gone thorow, and wherein no man had dwelt.
For they saide not, Where is the Lorde that brought vs vp out of the lande of Egypt? That led vs through the wildernesse, through a desert, and waste land, through a drie land, and by the shadow of death, by a land that no man passed through, and where no man dwelt?
They thought not in their heartes, where is the Lord that brought vs out of the lande of Egypt, that led vs thorowe the wildernesse, through a desert & rough lande, through a drye and deadly lande, yea a lande that no man had gone through, and wherin no man had dwelt?
Neither said they, Where [is] the LORD that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought, and of the shadow of death, through a land that no man passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?
And have not said, Where `is' Jehovah, Who bringeth us up out of the land of Egypt, Who leadeth us in a wilderness, In a land of deserts and pits, In a dry land, and of death-shade, In a land -- none hath passed through it, Nor dwelt hath man there?'
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
Neither said they, Where is Jehovah that brought us up out of the land of Egypt, that led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man dwelt?
And they never said, Where is the Lord, who took us up out of the land of Egypt; who was our guide through the waste of sand, through an unplanted land full of deep holes, through a dry land of deep shade, which no one went through and where no man was living?
Neither did they say, 'Where is Yahweh who brought us up out of the land of Egypt, who led us through the wilderness, through a land of deserts and of pits, through a land of drought and of the shadow of death, through a land that none passed through, and where no man lived?'
They did not ask:‘Where is the LORD who delivered us out of Egypt, who brought us through the wilderness, through a land of valleys and gorges, through a land of desert and deep darkness, through a land in which no one travels, and where no one lives?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
17Gjorde ikke du dette mot deg selv ved at du forlot Herren din Gud, mens han ledet deg på veien?
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.
4De flakket om i ørkenen, i øde land; de fant ikke vei til en by å bo i.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.
31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
25og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
2De drar av sted for å gå ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
19Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
15Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,