5 Mosebok 8:2
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele den veien HERREN din Gud har ført deg i disse førti årene i ødemarken, for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Remember the entire journey the Lord your God has led you on these forty years in the wilderness, to humble and test you in order to know what is in your heart—whether or not you would keep His commandments.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal ihukomme al den Vei, som Herren din Gud haver ladet dig gaae disse fyrretyve Aar i Ørken, for at ydmyge dig, at forsøge dig, at fornemme, hvad der var i dit Hjerte, om du vilde holde hans Bud eller ei.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilrness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou woulst keep his commandments, or no.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
And you shall remember all the way which the LORD your God led you these forty years in the wilderness, to humble you, and to test you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
And thinke on all the waye which the Lorde thy God led the this.xl. yere in the wildernesse, for to humble the ad to proue the, to wete what was in thine herte, whether thou woldest kepe his commaundmentes or no,
and thynke vpon all ye waie thorow the which the LORDE thy God hath led the this fortye yeares in the wyldernesse, that he mighte chasten the, and proue the, to wete whath were in thyne herte, whether thou woldest kepe his comaundemetes or no.
And thou shalt remember all ye way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeere in the wildernesse, for to humble thee and to proue thee, to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest keepe his commandements or no.
And thou shalt remember all the way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeres in the wildernesse, for to humble thee, & to proue thee, and to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest kepe his comaundementes, or no.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, [and] to prove thee, to know what [was] in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
and thou hast remembered all the way which Jehovah thy God hath caused thee to go these forty years in the wilderness, in order to humble thee to try thee, to know that which `is' in thy heart, whether thou dost keep His commands or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And keep in mind the way by which the Lord your God has taken you through the waste land these forty years, so that he might make low your pride and put you to the test, to see what was in your heart and if you would keep his orders or not.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
Remember the whole way by which he has brought you these forty years through the wilderness so that he might, by humbling you, test you to see if you have it within you to keep his commandments or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
5Så skal du vite i ditt hjerte: Slik en far oppdrar sønnen sin, slik oppdrar Herren din Gud deg.
6Du skal derfor holde budene fra Herren din Gud, vandre på hans veier og frykte ham.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt det du har gjort. Han har tatt vare på din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
1Hele budet som jeg befaler dere i dag, skal dere nøye holde og gjøre, for at dere skal leve og bli mange og komme og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovet fedrene deres.
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.
6Så kom dere til dette stedet; Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, rykket ut mot oss til kamp, men vi slo dem.
18På den tiden befalte jeg dere alt dere skulle gjøre.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
17Dere skal nøye holde Herren deres Guds bud, hans vitnesbyrd og hans forskrifter, som han har befalt dere.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
18Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19de store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik vil Herren deres Gud gjøre med alle de folkene som dere er redde for.
2Og dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke har kjent og ikke har sett – Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm,
11Ta deg i vare så du ikke glemmer Herren din Gud ved å la være å holde hans bud, forskrifter og lover som jeg i dag befaler deg.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
18Men du skal huske Herren din Gud; det er han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, for å stadfeste den pakten som han med ed lovet fedrene dine, slik det er i dag.
19Men skulle du virkelig glemme Herren din Gud og følge andre guder og tjene dem og bøye deg for dem, så vitner jeg i dag mot dere: Dere skal sannelig gå til grunne.
1Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet blant alle de folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
2og du vender tilbake til Herren din Gud og lyder hans røst i alt jeg i dag befaler deg, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
4Disse fantes for å prøve Israel, for å se om de ville lyde Herrens bud, som han hadde pålagt deres fedre ved Moses.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.
18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
14Og meg befalte Herren på den tiden å lære dere forskrifter og rettsregler, for at dere skal gjøre dem i landet dere går over til for å ta det i eie.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
22Husk at du var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
15Husk at du selv var slave i Egypt, og Herren din Gud fridde deg ut. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut fra Egypt,
12Du skal huske at du var slave i Egypt, og du skal holde og gjøre disse forskriftene.
38For å drive bort for deg folk som var større og mektigere enn du, foran deg, og for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
3Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.
8Derfor skal dere holde hele budet som jeg i dag befaler dere, for at dere skal være sterke og komme inn og ta landet i eie, det landet dere går over dit for å ta i eie.
16når jeg i dag befaler deg å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og å holde hans bud, forskrifter og lover; da skal du leve og bli tallrik, og Herren din Gud skal velsigne deg i landet som du går inn i for å ta i eie.
40Og du skal holde hans forskrifter og hans bud som jeg befaler deg i dag, så det går deg og dine barn etter deg vel, og for at du skal få lange dager i det landet som Herren din Gud gir deg, alle dager.
15Husk at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.