Apostlenes gjerninger 13:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
  • 5 Mos 9:21-24 : 21 Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden, knuste den og malte den grundig til den ble helt fin som støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet. 22 Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred. 23 Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst. 24 Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
  • Neh 9:16-21 : 16 Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud. 17 De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser, 19 forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 20 Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
  • Sal 78:17-42 : 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få. 30 De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under. 33 Så lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i brå redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser. 36 Men de prøvde å bedra ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, de var ikke tro i hans pakt. 38 Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen vendte de om og fristet Gud, de krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden,
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen, 9 der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde. 10 I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.» 11 Så sverget jeg i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
  • Sal 106:13-29 : 13 Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd. 14 De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling. 18 Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt. 22 Under i landet Ham, skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela. 24 De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen, 27 å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene. 28 De knyttet seg til Baal-Peor og åt ofringer til døde guder. 29 De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
  • Esek 20:10-17 : 10 Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen. 11 Jeg gav dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover; den som gjør etter dem, skal leve ved dem. 12 Jeg gav dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem. 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på. 15 Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land, 16 fordi de forkastet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter avgudene. 17 Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.
  • Amos 5:25-26 : 25 Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus? 26 Men dere bar Sakkut, deres konge, og Kijjun, deres bilder, stjernen til deres gud, som dere laget dere.
  • Apg 7:39-43 : 39 Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt, 40 og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, som førte oss ut av landet Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham. 41 De laget en kalv i de dagene, bar fram offer til avgudsbildet og gledet seg over sine henders verk. 42 Da vendte Gud seg fra dem og overga dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktofre og offer i førti år i ørkenen, Israels hus? 43 Nei, dere bar med dere Moloks telt og guden Refans stjerne, de bilder dere laget for å tilbe. Derfor vil jeg føre dere i eksil bortenfor Babylon.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 For jeg vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Alle spiste den samme åndelige mat, 4 og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen. 6 Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og de sto opp for å danse. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; på én dag falt det tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og de gikk til grunne ved slangene. 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og de gikk til grunne ved ødeleggeren.
  • Hebr 3:7-9 : 7 Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, 8 forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen, 9 der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger 10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
  • Hebr 3:16-19 : 16 For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle. 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen? 18 Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige? 19 Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
  • 2 Mos 16:2 : 2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
  • 4 Mos 14:22 : 22 Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.
  • 5 Mos 1:31 : 31 og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 9:21
    79%

    21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • Hebr 3:17
    78%

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

  • Apg 7:36
    77%

    36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 4 Mos 32:13
    77%

    13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • Hebr 3:9
    77%

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

  • Jos 5:6
    77%

    6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • Sal 78:40
    77%

    40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!

  • 4 Mos 14:33-34
    2 vers
    76%

    33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

  • Apg 13:17
    76%

    17Israels folks Gud utvalgte våre fedre. Han gjorde sitt folk stort under oppholdet i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

  • 2 Mos 12:40
    75%

    40Den tiden Israels barn bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

  • Sal 95:10
    75%

    10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»

  • 2 Mos 13:17-18
    2 vers
    75%

    17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

    18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.

  • Apg 13:19-20
    2 vers
    75%

    19Han utryddet sju folkeslag i Kanaan og lot dem arve landet deres.

    20Etter dette gav han dem i omkring fire hundre og femti år dommere, helt til profeten Samuel.

  • 5 Mos 8:4
    75%

    4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.

  • 5 Mos 29:5
    75%

    5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 2 Mos 16:35
    75%

    35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.

  • 5 Mos 1:31
    74%

    31og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 5 Mos 2:14-15
    2 vers
    74%

    14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

    15Også Herrens hånd var mot dem for å utrydde dem fra leirens midte, til de var helt borte.

  • Amos 2:10
    73%

    10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere gjennom ørkenen i førti år for at dere skulle overta amorittenes land.

  • Amos 5:25
    73%

    25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?

  • 5 Mos 8:2
    73%

    2Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • Apg 7:42
    72%

    42Da vendte Gud seg fra dem og overga dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Brakte dere meg slaktofre og offer i førti år i ørkenen, Israels hus?

  • Dom 13:1
    72%

    1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.

  • 4 Mos 20:15
    72%

    15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 5 Mos 8:16
    72%

    16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.

  • Sal 78:52
    72%

    52Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.

  • 2 Mos 13:20
    72%

    20Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved grensen til ørkenen.

  • Neh 9:30
    72%

    30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.

  • 5 Mos 11:5
    72%

    5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • Jos 24:7
    72%

    7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • Neh 9:15
    72%

    15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.

  • 4 Mos 13:25
    71%

    25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • Sal 106:14
    71%

    14De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • Sal 106:43
    71%

    43Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.

  • Neh 9:18
    71%

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,

  • Sal 78:55
    71%

    55Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • Apg 7:6
    71%

    6Gud talte slik: Hans etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. De skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • Apg 7:23
    71%

    23Da han var førti år, fikk han i hjertet å besøke sine brødre, Israels sønner.

  • 5 Mos 1:40
    71%

    40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • Apg 14:16
    71%

    16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,

  • Apg 7:39
    71%

    39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 5 Mos 29:16
    70%

    16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.

  • 2 Mos 19:1
    70%

    1I den tredje måneden etter at israelittene hadde dratt ut av landet Egypt, kom de samme dag til Sinai-ørkenen.

  • Dom 10:8
    70%

    8I atten år knuste og undertrykte de israelittene, alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, som ligger i Gilead.