Josva 24:7
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.
Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne og førte havet over dem og dekket dem. Og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen i lang tid.
Dine fedre ropte til Herren, som satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot sjøen komme over dem og dekke dem, og deres egne øyne så hva jeg gjorde med egyptene. Deretter bodde dere i ørkenen i mange dager.
Og da de ropte til Herren, satte han et mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem, og det skjulte dem. Dere så hva jeg gjorde i Egypt; dere oppholdt dere i ørkenen i mange år.
De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem slik at de ble dekket. Dere har sett hva jeg gjorde i Egypt, og dere tilbrakte en lang tid i ørkenen.
Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
Your ancestors cried out to the LORD, and He put darkness between you and the Egyptians. He brought the sea over them and covered them. Your eyes witnessed what I did to Egypt. Then you lived in the wilderness for a long time.
De ropte til Herren, og han satte et mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde lenge i ørkenen.
Da raabte de til Herren, og han satte et Mørke imellem eder og imellem Ægypterne, og lod Havet komme over dem, og det skjulte dem, og eders Øine have seet det, som jeg gjorde i Ægypten; og I bleve i Ørken mange Aar.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.
And when they cried to the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and you lived in the wilderness for a long time.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; og deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og de ropte til Herren, og Han la et tett mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere lenge i ørkenen.
De ropte til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem og dekke dem; deres egne øyne så hva jeg gjorde i Egypt; dere bodde i ørkenen i mange dager.
Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.
then cryed they vnto the LORDE, which put a darcknesse betwene you and the Egipcians, and broughte the see vpon them, and ouerwhelmed them. And youre eyes haue sene what I dyd to ye Egipcians, & ye dwelt in ye wildernes a loge season.
Then they cryed vnto the Lorde, and he put a darkenesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, and couered them: so your eyes haue seene what I haue done in Egypt also ye dwelt in the wildernesse a long season.
And when they cryed vnto the Lord, the Lord put darcknesse betweene you and the Egyptians, and brought the sea vpon them, & couered them, and your eyes haue seene what I haue done to the Egyptians: and ye dwelt in thee wildernesse along season.
And when they cried unto the LORD, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes have seen what I have done in Egypt: and ye dwelt in the wilderness a long season.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
and they cry unto Jehovah, and He setteth thick darkness between you and the Egyptians, and bringeth on them the sea, and covereth them, and your eyes see that which I have done in Egypt; and ye dwell in a wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And when they cried out unto Jehovah, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea upon them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and ye dwelt in the wilderness many days.
And at their cry, the Lord made it dark between you and the Egyptians, and made the sea go over them, covering them with its waters; your eyes have seen what I did in Egypt: then for a long time you were living in the waste land.
When they cried out to Yahweh, he put darkness between you and the Egyptians, and brought the sea on them, and covered them; and your eyes saw what I did in Egypt: and you lived in the wilderness many days.
Your fathers cried out for help to the LORD; he made the area between you and the Egyptians dark, and then drowned them in the sea. You witnessed with your very own eyes what I did in Egypt. You lived in the wilderness for a long time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg sendte Moses og Aron; jeg slo Egypt med det jeg gjorde midt iblant dem, og deretter førte jeg dere ut.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
3hans tegn og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele landet hans,
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
9Du så fedrenes nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
21Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt—et mørke som kan kjennes.
22Moses rakte ut hånden sin mot himmelen, og det ble stummende mørke i hele Egypt i tre dager.
7For med egne øyne har dere sett alle de store gjerningene som Herren har gjort.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
4Dere har sett hva jeg gjorde med Egypt, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
2Dere så de store prøvelsene, tegnene og de store under.
34Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
22Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under i Egypt – mot farao og hele hans hus – for øynene våre.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til HERREN. Da sendte HERREN Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
9Jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og ga dere landet deres.
15Som i de dager da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la dem se underfulle ting.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
8Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor redsel, med tegn og under.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
19de store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik vil Herren deres Gud gjøre med alle de folkene som dere er redde for.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.