2 Mosebok 14:29
Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet, og vannet sto som en mur til høyre og til venstre for dem.
Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.
Men Israels barn gikk tørrskodd gjennom havet, og vannet sto som en mur til deres høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. Vannet stod som en mur til høyre og venstre for dem.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet, og vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Men Israels barn hadde gått tørskodd midt gjennom sjøen, med vannet som en mur på deres høyre og venstre side.
But the Israelites walked through the sea on dry ground, with the waters forming a wall for them on their right and on their left.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
Men Israels Børn gik paa det Tørre midt i Havet, og Vandet var dem en Muur paa deres høire og paa deres venstre Side.
But the children of Israel walked upon dry land in the midst of the sea; and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Men Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet; og vannet var en mur på deres høyre og venstre side.
But the children of Israel walked on dry land in the midst of the sea; and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
But the children of Israel walked upon dry land in the midst of the sea; and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side.
Men Israels barn gikk på tørr grunn midt gjennom havet; og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
Men israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannet stod som en mur på deres høyre og venstre side.
But the children of Israel went vpon drie lode in the myddest of the see, ad the water was a walle vnto them: both on the righte hand of them and also on the lifte.
But the children of Israel wente drye thorow ye myddest of the see, and the water was vnto them as a wall vpon their right hande and vpon their lefte.
But the children of Israel walked vpon dry land thorowe the middes of the Sea, and the waters were a wall vnto them on their right hande, and on their left.
But the children of Israel walked vppon drye lande through the middest of the sea, and the waters were a wall vnto them on the right hande of them, and on the left.
But the children of Israel walked upon dry [land] in the midst of the sea; and the waters [were] a wall unto them on their right hand, and on their left.
But the children of Israel walked on dry land in the midst of the sea, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
And the sons of Israel have gone on dry land in the midst of the sea, and the waters `are' to them a wall, on their right and on their left;
But the children of Israel walked upon dry land in the midst of the sea; and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
But the children of Israel walked upon dry land in the midst of the sea; and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
But the children of Israel went through the sea walking on dry land, and the waters were a wall on their right side and on their left.
But the children of Israel walked on dry land in the midst of the sea, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
But the Israelites walked on dry ground in the middle of the sea, the water forming a wall for them on their right and on their left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
23For Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere var kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var kommet over.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
2Si til israelittene: Dere skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og sjøen. Dere skal slå leir rett imot Baal-Safon, ved sjøen.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
17Prestene som bar Herrens paktkiste, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,
15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.