2 Mosebok 14:28
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.
Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen. Ikke én av dem ble tilbake.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Det ble ikke igjen så mye som en eneste av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem slapp unna.
Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
Og vannene vendte tilbake og dekket over vognene og rytterne, og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; det ble ikke etterlatt en eneste av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne i hele faraos hær, som hadde fulgt etter dem i havet. Ikke én av dem ble igjen.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde fulgt dem ut i havet. Ikke én av dem overlevde.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.
Og vannene vendte tilbake og dekket stridsvognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke en eneste av dem overlevde.
Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele Faraos hær som hadde gått inn i sjøen etter dem, slik at ikke en eneste av dem ble igjen.
The waters flowed back and covered the chariots and horsemen—the entire army of Pharaoh that had chased the Israelites into the sea. Not one of them survived.
Vannet flommet tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.
Og Vandet kom igjen og skjulte Vogne og Ryttere i al Pharaos Hær, som vare komne efter dem i Havet; der blev ikke Een tilovers af dem.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, and all the host of Pharaoh that came into the sea after them; there remained not so much as one of them.
Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Ikke en eneste av dem overlevde.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, and all the host of Pharaoh that came into the sea after them; not so much as one of them remained.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, and all the host of Pharaoh that came into the sea after them; there remained not so much as one of them.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Det ble ikke igjen så mye som én av dem.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde.
Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem. Ikke én av dem ble igjen.
Og vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele faraos hær som hadde gått etter dem inn i havet; ikke en eneste av dem var igjen.
ad the water returned and couered the charettes and the houseme: so that of all the hoste of Pharao that came in to the see after them, there remayned not one.
so that the water came agayne, and couered ye charettes and horsmen, and all Pharaos power which folowed after them in to the see, so that there remayned not one of them.
So the water returned & couered the charets and the horsemen, euen all the hoste of Pharaoh that came into the sea after them: there remained not one of them.
And the water returned, and couered the charettes, and the horsemen, and all the hoast of Pharao that came into the sea after them, so that there remayned not one of them.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, [and] all the host of Pharaoh that came into the sea after them; there remained not so much as one of them.
The waters returned, and covered the chariots and the horsemen, even all Pharaoh's army that went in after them into the sea. There remained not so much as one of them.
and the waters turn back, and cover the chariots and the horsemen, even all the force of Pharaoh, who are coming in after them into the sea -- there hath not been left of them even one.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, even all the host of Pharaoh that went in after them into the sea; there remained not so much as one of them.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen, even all the host of Pharaoh that went in after them into the sea; there remained not so much as one of them.
And the waters came back, covering the war-carriages and the horsemen and all the army of Pharaoh which went after them into the middle of the sea; not one of them was to be seen.
The waters returned, and covered the chariots and the horsemen, even all Pharaoh's army that went in after them into the sea. There remained not so much as one of them.
The water returned and covered the chariots and the horsemen and all the army of Pharaoh that was coming after the Israelites into the sea– not so much as one of them survived!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
6Han spente for vognen sin og tok hæren sin med seg.
7Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle egypternes vogner, og offiserer var satt over dem alle.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min hunger skal mettes på dem. Jeg drar mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
18«Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min herlighet på farao, på vognene hans og på rytterne hans.»
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
19Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.
15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
21Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.