Salmenes bok 78:53
Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, så de fryktet ikke; men havet overvant deres fiender.
Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
Han ledet dem trygt; de var ikke redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Han førte dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet overmannet deres fiender.
Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender.
He led them safely, so they were unafraid, but the sea covered their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
Og han ledede dem tryggeligen, at de ikke frygtede, men Havet skjulte deres Fjender.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
Og Han førte dem trygt, så de ikke fryktet; men havet overveldet deres fiender.
And he led them on safely, so that they did not fear: but the sea overwhelmed their enemies.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
And he led{H8686)} them on safely, so that they feared{H8804)} not: but the sea overwhelmed{H8765)} their enemies{H8802)}.
But as for his owne people, he led them forth like shepe, and caried them in the wyldernesse like a flocke.
Yea, he caried them out safely, and they feared not, and the Sea couered their enemies.
He brought them out safely that they shoulde not feare: and ouerwhelmed their enemies with the sea.
And he led them on safely, so that they feared not: but the sea overwhelmed their enemies.
He led them safely, so that they weren't afraid, But the sea overwhelmed their enemies.
And He leadeth them confidently, And they have not been afraid, And their enemies hath the sea covered.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
And he led them safely, so that they feared not; But the sea overwhelmed their enemies.
He took them on safely so that they had no fear; but their haters were covered by the sea.
He led them safely, so that they weren't afraid, but the sea overwhelmed their enemies.
He guided them safely along, and they were not afraid; but the sea covered their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min hunger skal mettes på dem. Jeg drar mitt sverd, min hånd skal tilintetgjøre dem.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
54Han førte dem til sitt hellige land, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden. Jorden skalv og ristet.
20Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom store vann, og dine spor ble ikke kjent.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
7Han ledet dem på rett vei, så de kom til en by å bo i.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
13Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
5Da hadde de veldige vann gått over oss.
38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
3Han forfølger dem og går trygt fram, på en vei hans føtter ikke har gått før.
30Da gledet de seg over at det ble ro, og han førte dem til den havnen de ønsket.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
23For Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere var kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var kommet over.