Salmenes bok 136:13
Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
Til ham som kløvde Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
Ham som delte Sivsjøen i to, for hans nåde varer til evig tid.
Den som delte Rødehavet, for hans trofasthet varer evig.
Han som delte Rødehavet i deler, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig:
han som delte det Røde Hav i to, for hans kjærlighet varer evig,
Han som delte Sivsjøen i deler, hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig.
Han som kløvde Sivhavet i to, for hans miskunn varer evig.
To Him who divided the Red Sea into parts, for His steadfast love endures forever.
Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
han, som deelte det røde Hav i Dele, thi hans Miskundhed er evindelig,
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy endureth for ever:
Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig.
To him who divided the Red Sea into parts: for his mercy endures forever:
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy endureth for ever:
Han som delte Rødehavet i to, for hans kjærlighet varer evig.
Til ham som delte Sivsjøen i to, evig er hans miskunn.
Han som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig.
Han som delte Rødehavet, hans miskunn varer evig.
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness [endureth] for ever;
Which deuyded the reed see in to partes, for his mercy endureth for euer.
Which deuided the red Sea in two partes: for his mercie endureth for euer:
Who deuided the red sea in partes: for his mercy endureth for euer.
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy [endureth] for ever:
To him who divided the Red Sea apart; For his loving kindness endures forever;
To Him cutting the sea of Suph into parts, For to the age `is' His kindness,
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness `endureth' for ever;
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness [endureth] for ever;
To him who made a way through the Red Sea: for his mercy is unchanging for ever:
To him who divided the Red Sea apart; for his loving kindness endures forever;
to the one who divided the Red Sea in two, for his loyal love endures,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
17Han som slo store konger, for hans miskunn varer evig.
18Og drepte mektige konger, for hans miskunn varer evig.
19Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig.
20Og Og, Basans konge, for hans miskunn varer evig.
21Og han gav deres land som arv, for hans miskunn varer evig.
22En arv til Israel, sin tjener, for hans miskunn varer evig.
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for hans miskunn varer evig.
24Og fridde oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
25Han som gir mat til alt som lever, for hans miskunn varer evig.
26Gi takk til himmelens Gud, for hans miskunn varer evig.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
2Gi takk til gudenes Gud, for hans miskunn varer evig.
3Gi takk til herrenes Herre, for hans miskunn varer evig.
4Gi takk til ham som alene gjør store under, for hans miskunn varer evig.
5Gi takk til ham som skapte himmelen med innsikt, for hans miskunn varer evig.
6Gi takk til ham som bredte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.
7Gi takk til ham som gjorde de store lysene, for hans miskunn varer evig.
8Han satte solen til å råde om dagen, for hans miskunn varer evig.
9Månen og stjernene satte han til å råde om natten, for hans miskunn varer evig.
10Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.
12Med sterk hånd og utstrakt arm gjorde han det, for hans miskunn varer evig.
1Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
2La Israel si: Hans miskunn varer evig.
1Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer til evig tid.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
29Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
1Halleluja! Gi takk til Herren, for han er god; evig varer hans miskunn.
34Takk Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
4La de som frykter Herren, si: Hans miskunn varer evig.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
2For hans miskunn har vist seg mektig over oss, og Herrens troskap varer til evig tid. Halleluja!
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
41Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte som var nevnt ved navn, til å takke Herren: hans miskunn varer evig.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
17Men Herrens miskunn er fra evighet og til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferd når til barnas barn,
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.