2 Mosebok 15:13
I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din trofasthet har du ledet det folket du har løst ut. Du har ført dem ved din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig.
Du, i din miskunn, har ført det folket du løste ut; du har ledet dem i din styrke til din hellige bolig.
Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du har ført dette folket, som du har forløst, ved din godhet; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
«I din miskunn ledet du det folket du løskjøpte. I din kraft førte du dem til din hellige bolig.»
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din miskunnhet har du ført folket du har løst fri; du har ledet dem med din styrke til ditt hellige boligsted.
I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.
In Your steadfast love, You led the people You redeemed; in Your strength, You guided them to Your holy dwelling.
I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
Du haver ført dette Folk, som du haver forløst, ved din Miskundhed; du ledsagede (dem) med din Styrke til din Helligheds Bolig.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig.
In your mercy you have led forth the people whom you have redeemed: you have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
I din godhet ledet du folket som du har forløst. Du har ført dem med din styrke til din hellige bolig.
Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
I din barmhjertighet gikk du foran folket du har gjort til ditt; ledet dem i din styrke til ditt hellige sted.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided them in thy strength unto thy holy habitation.
And thou cariedest with thy mercie this people which thou deliueredest, ad broughtest the with thy strength vnto thy holie habitacion.
Thou of yi very mercy hast led this people, whom thou hast delyuered, and with yi strength thou hast brought them vnto the dwellynge of thy Sanctuary.
Thou wilt by thy mercie cary this people, which thou deliueredst: thou wilt bring them in thy strength vnto thine holy habitation.
Thou in thy mercie hast caryed this people which thou hast redeemed, and hast brought them in thy strength vnto thy holy habitation.
Thou in thy mercy hast led forth the people which thou hast redeemed: thou hast guided [them] in thy strength unto thy holy habitation.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
Thou hast led forth in Thy kindness The people whom Thou hast redeemed. Thou hast led on in Thy strength Unto Thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
Thou in thy lovingkindness hast led the people that thou hast redeemed: Thou hast guided them in thy strength to thy holy habitation.
In your mercy you went before the people whom you have made yours; guiding them in your strength to your holy place.
"You, in your loving kindness, have led the people that you have redeemed. You have guided them in your strength to your holy habitation.
By your loyal love you will lead the people whom you have redeemed; you will guide them by your strength to your holy dwelling place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
15Du er Gud som gjør under; du har gjort din kraft kjent blant folkene.
20Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom store vann, og dine spor ble ikke kjent.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.
11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.
12Med sterk hånd og utstrakt arm gjorde han det, for hans miskunn varer evig.
13Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
10Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
52Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
29Men de er ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og din utrakte arm.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løskjøpt med din store kraft og din sterke hånd.
51For de er ditt folk og din arv, dem du førte ut av Egypt, ut fra jernovnen.
43Han førte sitt folk ut med jubel, sine utvalgte med gledesang.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
14Som kveget som går ned i dalen, slik gav Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
16Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
12Du lot mennesker ri over hodene våre; vi kom gjennom ild og gjennom vann, men du førte oss ut til overflod.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt mot dem som reiser seg mot dem.
20Det var dere Herren tok og førte ut av jernovnen, ut fra Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik det er i dag.
19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
8Men fordi Herren elsker dere og holder den eden han svor fedrene deres, førte Herren dere ut med sterk hånd og frikjøpte dere fra slavehuset, fra hånden til farao, kongen av Egypt.
13For din miskunn mot meg er stor; du har berget min sjel fra dødsrikets dyp.
7Jeg tok byrden fra hans skulder; hans hender ble fri fra bærkurven.
4For jeg førte deg opp fra Egypt, og fra slavehuset frikjøpte jeg deg; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
3Bøy øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær for meg en klippe til vern, et befestet hus for å frelse meg.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
21Og hvem er som ditt folk Israel, det ene folket på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn ved store og skremmende gjerninger, ved å drive ut folkeslag for ditt folk, som du fridde ut fra Egypt?
7Han ledet dem på rett vei, så de kom til en by å bo i.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
1Til korlederen. En salme av Korahs sønner.