2 Mosebok 15:16
Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Frykt og redsel skal falle over dem. Ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk har dratt over, HERRE, til det folket du har vunnet har dratt over.
Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi.
Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt.
Frykt og redsel kom over dem; ved din armstyrke skal de være stille som en stein, til ditt folk, Herre, går over, til folket du har kjøpt går over.
«Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.»
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og skrekk vil ramme dem; ved styrken i din arm skal de bli stillestående som stein, inntil ditt folk har passert, o Herre, inntil de du har forløst, har krysset.
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din mektige arm ble de tause som stein, til ditt folk går forbi, Herre, til ditt folk som du kjøpte, går forbi.
Terror and dread fall upon them; by the greatness of Your arm, they are still as a stone, until Your people pass by, LORD, until the people You have purchased pass by.
Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi.
Forfærdelse skal falde over dem, og Frygt; ved din Arms Magt skulle de tie som en Steen, indtil dit Folk, Herre, kommer over, til det Folk kommer over, som du haver forhvervet.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be as still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of your arm they shall be as still as a stone; till your people pass over, O LORD, till the people pass over whom you have purchased.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be as still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi.
Reddsel og frykt falt på dem; ved din arms storhet ble de stille som stein, til ditt folk går over, Jehova, til folket du har lovet går over.
Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over.
Let feare and dreade fall apon the thorow the greatnesse off thyne arme, and let them be as styll as a stone, while thy people passe thorow o Lorde while the people passe thorowe, which thou hast goten.
Let feare and drede fall vpon them thorow thy greate arme, that they maye be as styll as a stone, tyll thy people (O LORDE) be gone thorow, tyll yi people whom thou hast gotten, be gone thorow.
Feare and dread shall fall vpon them: because of the greatnesse of thine arme, they shalbe stil as a stone, till thy people passe, O Lord: til this people passe, which thou hast purchased.
Feare & dreade shal fall vpon them, in the greatnesse of thine arme they shalbe as styll as a stone, tyll thy people passe through, O Lorde, whyle this people passe through which thou hast gotten.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be [as] still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone; Until your people pass over, Yahweh, Until the people pass over who you have purchased.
Fall on them doth terror and dread; By the greatness of Thine arm They are still as a stone, Till Thy people pass over, O Jehovah; Till the people pass over Whom Thou hast purchased.
Terror and dread falleth upon them; By the greatness of thine arm they are as still as a stone; Till thy people pass over, O Jehovah, Till the people pass over that thou hast purchased.
Terror and dread falleth upon them; By the greatness of thine arm they are as still as a stone; Till thy people pass over, O Jehovah, Till the people pass over that thou hast purchased.
Fear and grief came on them; by the strength of your arm they were turned to stone; till your people went over, O Lord, till the people went over whom you have made yours.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone-- until your people pass over, Yahweh, until the people pass over who you have purchased.
Fear and dread will fall on them; by the greatness of your arm they will be as still as stone until your people pass by, O LORD, until the people whom you have bought pass by.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
14Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud skal la frykt og redsel for dere komme over hele landet som dere trår på, slik han har sagt dere.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
14«Herren skal kjempe for dere, og dere skal holde dere i ro.»
29Men de er ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og din utrakte arm.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
7I din store høyhet styrter du dem som reiser seg mot deg; du sender din brennende vrede, den fortærer dem som halm.
2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres sted. På Herrens land skal Israels hus få dem i eie som tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.
3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,
15Du er Gud som gjør under; du har gjort din kraft kjent blant folkene.
16Med din arm løste du ut ditt folk, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
5Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
15Hvorfor er din mektige okse feid bort? Han sto ikke, for Herren drev ham bort.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
18så skal dere ikke være redde for dem. Husk godt hva Herren deres Gud gjorde med farao og hele Egypt:
19de store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren deres Gud førte dere ut med. Slik vil Herren deres Gud gjøre med alle de folkene som dere er redde for.
15Herren over hærskarene skal verne dem; de skal fortære og tråkke ned slyngesteiner. De skal drikke og bruse som av vin, og de skal bli fulle som offerskåler, som hjørnene på alteret.
16Den dagen skal Herren, deres Gud, frelse dem som sin hjord; for som kronesteiner skal de løftes og skinne over hans land.
4Herren vil gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han utryddet.
5Herren skal overgi dem i hendene deres, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
25I dag begynner jeg å la frykten for deg og redselen for deg komme over folkene under hele himmelen. Når de hører ryktet om deg, skal de skjelve og være grepet av angst for deg.
38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
36Men Herren, han som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
16Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve.
17De skal slikke støv som slangen, som kryp på jorden; skjelvende skal de komme ut fra sine festninger. Til Herren vår Gud skal de komme i redsel, og de skal frykte deg.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.
27Min redsel vil jeg sende foran deg og bringe i forvirring alle folk du kommer til. Jeg skal gjøre at alle dine fiender vender ryggen til deg.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er som brød for oss. Deres vern er veket fra dem, men Herren er med oss. Frykt dem ikke!
10Alle folkene på jorden skal se at Herrens navn er nevnt over deg, og de skal frykte deg.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
10Fjellene så deg og vred seg; en strøm av vann fór forbi. Dypet lot sin røst høre, det løftet hendene til værs.
11Han skal gå gjennom nødens hav og slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut. Assurs stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal vike bort.