2 Mosebok 14:10
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne og se, egypterne kom marsjerende etter dem. Da ble de grepet av stor frykt, og Israels barn ropte til HERREN.
Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.
Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
As Pharaoh approached, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them! They were terrified and cried out to the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
Og Pharao kom nær til; og Israels Børn opløftede deres Øine, og see, Ægypterne droge efter dem, da frygtede de saare, og Israels Børn raabte til Herren
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
And when Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were greatly afraid: and the children of Israel cried out to the LORD.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! Da ble de svært redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
And Pharao drewe nye, ad whe the childern of Isreal lyft vp their eyes and sawe how the Egiptias folowed after the, they were sore a fraide ad cried out vnto the Lorde
And whan Pharao came nye them, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, ye Egipcians wente behinde the, and they were sore afrayed, and cried vnto the LORDE.
And when Pharaoh drew nie, the children of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians marched after them, and they were sore afrayde: wherefore the children of Israel cried vnto the Lorde.
And when Pharao drewe nygh, the chyldren of Israel lift vp their eyes, and beholde, the Egyptians folowed after them, and they were sore afrayde: and the chyldren of Israel cryed out vnto the Lorde.
¶ And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians marched after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto the LORD.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
And Pharaoh hath drawn near, and the sons of Israel lift up their eyes, and lo, the Egyptians are journeying after them, and they fear exceedingly, and the sons of Israel cry unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them; and they were sore afraid: and the children of Israel cried out unto Jehovah.
And when Pharaoh came near, the children of Israel, lifting up their eyes, saw the Egyptians coming after them, and were full of fear; and their cry went up to God.
When Pharaoh drew near, the children of Israel lifted up their eyes, and behold, the Egyptians were marching after them; and they were very afraid. The children of Israel cried out to Yahweh.
When Pharaoh got closer, the Israelites looked up, and there were the Egyptians marching after them, and they were terrified. The Israelites cried out to the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
1Og Herren sa til Moses:
2Si til israelittene: Dere skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og sjøen. Dere skal slå leir rett imot Baal-Safon, ved sjøen.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da skiftet farao og tjenerne hans mening om folket og sa: «Hva er det vi har gjort, at vi lot Israel gå fra tjenesten vår?»
6Han spente for vognen sin og tok hæren sin med seg.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerte, så de går etter dem. Og jeg vil vise min herlighet på farao og hele hæren hans, på vognene hans og på rytterne hans.»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
9Nå har ropet fra israelittene kommet opp til meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
20Da de kom ut fra Farao, støtte de på Moses og Aron, som sto der for å møte dem.
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
23En lang tid etter døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte om hjelp, og deres klagerop steg opp til Gud på grunn av arbeidet.
15Da kom Israels barns formenn og ropte til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.