2 Mosebok 15:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
  • Dom 5:3 : 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
  • 1 Sam 18:7 : 7 Kvinnene som sang, stemte i: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
  • 2 Krøn 5:13 : 13 Det lød som én når trompetblåserne og sangerne lot én lyd høres, for å lovprise og takke Herren. Da de løftet røsten med trompeter, symbaler og andre instrumenter og lovsang til Herren: «For han er god, evig varer hans miskunn», ble huset, Herrens hus, fylt av en sky.
  • Sal 24:7-9 : 7 Løft hodene, porter! Hev dere, eldgamle dører, så Ærens konge kan dra inn! 8 Hvem er denne Ærens konge? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid. 9 Løft hodene, porter! Løft dere, eldgamle dører, så Ærens konge kan dra inn! 10 Hvem er han, denne Ærens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er Ærens konge. Sela.
  • Sal 134:1-3 : 1 En sang ved festreisene. Se, velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene. 2 Løft hendene mot helligdommen, og velsign Herren. 3 Må Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord.
  • Jes 5:1-9 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min! 4 Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer? 5 Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned. 6 Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den. 7 For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik. 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet. 9 I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem. 10 For ti mål vinmark skal bare gi én bat, og en homer såkorn skal gi én efa. 11 Ve dem som står tidlig opp for å jage etter sterk drikk, som sitter utover kvelden, så vinen brenner i dem. 12 Lyre og harpe, tromme og fløyte og vin er på deres fester, men de bryr seg ikke om Herrens gjerning; hans henders verk ser de ikke. 13 Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst. 14 Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne. 15 Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket. 16 Men Herren, Allhærs Gud, er opphøyet i retten, og den hellige Gud viser seg hellig i rettferd. 17 Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete. 18 Ve dem som drar skyldens last med løgnens snorer og synd som med vogntau. 19 De sier: «La ham skynde seg, la hans verk komme fort, så vi får se det! La Israels Helliges plan komme nær og komme, så vi kan få vite det!» 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! 21 Ve dem som er kloke i egne øyne og forstandige etter sitt eget syn! 22 Ve dem som er helter til å drikke vin og djerve til å blande sterk drikk! 23 Som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige. 24 Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige. 25 Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut. 26 Han løfter et banner for folkene langt borte og fløyter på dem fra jordens ende. Se, raskt og lett kommer de. 27 Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen slumrer eller sover. Beltet løsnes ikke om hoftene, og ingen sandalrem ryker. 28 Pilene deres er skarpe, alle buene er spent. Hestenes hover regnes som flint, og hjulene er som en virvelstorm. 29 De brøler som en løve, de brøler som ungløver. De knurrer, griper bytte og fører det bort, og det er ingen som berger. 30 Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
  • Åp 5:9 : 9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
  • Åp 7:10-12 : 10 Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. 11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud, 12 og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
  • Åp 15:3 : 3 De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
  • Åp 19:1-6 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud. 2 For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne. 3 Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store. 6 Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
  • Åp 14:3 : 3 De sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.

    2Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, jeg vil prise ham, min fars Gud, jeg vil opphøye ham.

  • 84%

    19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.

    20Da tok profetinnen Miriam, Arons søster, en tamburin i hånden. Alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans.

  • 77%

    4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.

    5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.

  • 15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.

  • 76%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.

  • 75%

    25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»

    26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»

    27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.

    28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.

    29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.

  • 4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,

  • 16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»

  • 11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.

  • 72%

    12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.

    13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 72%

    9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.

    10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.

  • 9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.

  • 6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.

  • 8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.

  • 4For jeg førte deg opp fra Egypt, og fra slavehuset frikjøpte jeg deg; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.

  • 13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»

  • 9Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam underveis da dere dro ut av Egypt.

  • 22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.

  • 14Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».

  • 6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.

  • 22Da dundret hestenes hover av galloppen, galloppen til hans mektige hester.

  • 15Så ble Mirjam stengt ute utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.

  • 11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.

  • 29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.

  • 69%

    12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.

    13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.

  • 15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.

  • 13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.

  • 10Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?