2 Mosebok 15:21
Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
Miriam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
Og Mirjam svarte dem: Syng for HERREN, for han har triumfert herlig! Hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt hevet; hest og rytter har han kastet i havet.'
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; han kastet hesten og rytteren i havet.
Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har seiret stort; hest og rytter kastet han i havet.»
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for Han har seiret herlig; hesten og rytter er kastet i havet.»
Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt opphøyd. Hest og rytter kastet han i havet.'
Miriam sang to them: 'Sing to the LORD, for He is highly exalted. Both horse and rider He has hurled into the sea.'
Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyd; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
Og Maria svarede dem: Synger for Herren, thi han er høit ophøiet; han nedstyrtede Hesten og den, som red derpaa, i Havet.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
And Miriam answered them, Sing to the LORD, for he has triumphed gloriously; the horse and its rider he has thrown into the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Miriam svarte dem: "Syng for Herren, for han har seiret stort: Hesten og rytteren kastet han i havet."
Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet!'
Og Miriam svarte dem: «Syng for Herren, for han har triumfert herlig; hesten og rytteren kastet han i havet.»
Og Mirjam sa i respons: Syng en sang til Herren, for han er opphøyd i herlighet; hesten og rytteren har han kastet i havet.
And mir I am sange before them: syng ye vnto the Lorde, for he is become glorious in deade: the horse and his ryder hath he ouerthrowne in the see.
And Miriam sange before the: O let vs synge vnto the LORDE, for he hath done gloriously, man and horse hath he ouerthrowne in the see.
And Miriam answered the men, Sing yee vnto the Lord: for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath hee ouerthrowen in the Sea.
And Miriam sang before them: Sing ye vnto the Lorde, for he hath triumphed gloriously: the horse and his rider hath he ouerthrowen in the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to the LORD, for he hath triumphed gloriously; the horse and his rider hath he thrown into the sea.
Miriam answered them, "Sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously: The horse and his rider he has thrown into the sea."
and Miriam answereth to them: -- `Sing ye to Jehovah, For Triumphing He hath triumphed; The horse and its rider He hath thrown into the sea!'
And Miriam answered them, Sing ye to Jehovah, for he hath triumphed gloriously; The horse and his rider hath he thrown into the sea.
And Miriam answered them, Sing ye to Jehovah, for he hath triumphed gloriously; The horse and his rider hath he thrown into the sea.
And Miriam, answering, said, Make a song to the Lord, for he is lifted up in glory; the horse and the horseman he has sent into the sea.
Miriam answered them, "Sing to Yahweh, for he has triumphed gloriously. The horse and his rider he has thrown into the sea."
Miriam sang in response to them,“Sing to the LORD, for he has triumphed gloriously; the horse and its rider he has thrown into the sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
2Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, jeg vil prise ham, min fars Gud, jeg vil opphøye ham.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
20Da tok profetinnen Miriam, Arons søster, en tamburin i hånden. Alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
22Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
15Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
4For jeg førte deg opp fra Egypt, og fra slavehuset frikjøpte jeg deg; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
9Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam underveis da dere dro ut av Egypt.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
14Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
22Da dundret hestenes hover av galloppen, galloppen til hans mektige hester.
15Så ble Mirjam stengt ute utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.
11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
13Han som førte dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke.
15Herren skal legge øde havtungen ved Egypt og svinge hånden over elven med sin sterke vind; han slår den til sju strømmer, og han lar folk gå over i sandaler.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
10Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?