Salmenes bok 136:15
Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, for hans miskunn varer evig.
Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
Og kastet Farao og hans hær i Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
Men rystet Farao og hans hær av i Sivsjøen, for hans nåde varer til evig tid.
Og overveldet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans trofasthet varer evig.
Men kastet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
Men overvant Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
men kastet farao og hans hær i det Røde Hav, for hans kjærlighet varer evig;
Han som kastet farao og hans hær i Sivsjøen, hans miskunn varer evig.
Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
Men styrtet Farao og hans hær i Det Røde Hav, for hans miskunn varer evig.
Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
Men han kastet farao og hans hær i Sivhavet, for hans miskunn varer evig.
But overthrew Pharaoh and his army in the Red Sea, for His steadfast love endures forever.
Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
og udstødte Pharao og hans Hær i det røde Hav, thi hans Miskundhed er evindelig;
But overthrew Pharaoh and his host in the Red sea: for his mercy endureth for ever.
Men styrtet farao og hæren hans i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red Sea: for his mercy endures forever.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red sea: for his mercy endureth for ever.
Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans kjærlighet varer evig.
Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig er hans miskunn.
Men han styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
Han styrtet Farao og hans hær i Rødehavet, hans miskunn varer evig.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red Sea; For his lovingkindness [endureth] for ever:
But as for Pharao and his hoost, he ouerthrewe them in the reed see, for his mercy endureth for euer.
And ouerthrewe Pharaoh and his hoste in the red Sea: for his mercie endureth for euer:
He ouerthrewe Pharao and his hoast in the red sea: for his mercy endureth for euer.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red sea: for his mercy [endureth] for ever.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red Sea; For his loving kindness endures forever:
And shook out Pharaoh and his force in the sea of Suph, For to the age `is' His kindness.
But overthrew Pharaoh and his host in the Red Sea; For his lovingkindness `endureth' for ever:
But overthrew Pharaoh and his host in the Red Sea; For his lovingkindness [endureth] for ever:
By him Pharaoh and his army were overturned in the Red Sea: for his mercy is unchanging for ever.
But overthrew Pharaoh and his army in the Red Sea; for his loving kindness endures forever:
and tossed Pharaoh and his army into the Red Sea, for his loyal love endures,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig.
11Og førte Israel ut fra dem, for hans miskunn varer evig.
12Med sterk hånd og utstrakt arm gjorde han det, for hans miskunn varer evig.
13Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
17Han som slo store konger, for hans miskunn varer evig.
18Og drepte mektige konger, for hans miskunn varer evig.
19Sihon, amorittenes konge, for hans miskunn varer evig.
20Og Og, Basans konge, for hans miskunn varer evig.
21Og han gav deres land som arv, for hans miskunn varer evig.
22En arv til Israel, sin tjener, for hans miskunn varer evig.
23Han som husket oss i vår fornedrelse, for hans miskunn varer evig.
24Og fridde oss fra våre fiender, for hans miskunn varer evig.
25Han som gir mat til alt som lever, for hans miskunn varer evig.
26Gi takk til himmelens Gud, for hans miskunn varer evig.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
6Gi takk til ham som bredte ut jorden over vannene, for hans miskunn varer evig.
7Gi takk til ham som gjorde de store lysene, for hans miskunn varer evig.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
2Gi takk til gudenes Gud, for hans miskunn varer evig.
3Gi takk til herrenes Herre, for hans miskunn varer evig.
4Gi takk til ham som alene gjør store under, for hans miskunn varer evig.
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
1Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
2La Israel si: Hans miskunn varer evig.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
13I din trofaste kjærlighet ledet du det folket du forløste; du førte dem med din styrke til din hellige bolig.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
34Takk Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
29Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
1Gi takk til Herren, for han er god; hans miskunn varer til evig tid.
1Halleluja! Gi takk til Herren, for han er god; evig varer hans miskunn.
4La de som frykter Herren, si: Hans miskunn varer evig.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.