2 Mosebok 16:35

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:12 : 12 Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
  • Neh 9:20-21 : 20 Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 34:1-4 : 1 Moses gikk opp fra Moabs sletter til Nebo-fjellet, toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren lot ham se hele landet: Gilead, helt til Dan, 2 hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land, helt til havet i vest, 3 Negev og Jordansletten, Jeriko-dalen, palmenes by, helt til Soar. 4 Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
  • 4 Mos 33:38 : 38 Etter Herrens ord gikk Aron, presten, opp på fjellet Hor og døde der. Det var i det førtiende året etter at israelittene dro ut av Egypt, i den femte måneden, på den første dagen i måneden.
  • 4 Mos 33:48-50 : 48 De brøt opp fra Abarim-fjellene og slo leir på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko. 49 De slo leir langs Jordan fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, på Moabs sletter. 50 Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
  • 5 Mos 1:8 : 8 Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
  • Sal 78:24-25 : 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette.
  • Joh 6:30-58 : 30 Da sa de til ham: Hvilket tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise. 32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. 36 Men jeg har sagt dere: Selv om dere har sett meg, tror dere ikke. 37 Alt det Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg. 39 Og dette er hans vilje som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men at jeg skal reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 41 Da murret jødene over ham fordi han sa: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. 42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, sønn av Josef? Vi kjenner jo faren og moren hans. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 43 Jesus svarte dem: Murr ikke mot hverandre. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: «Alle skal være opplært av Gud.» Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg. 46 Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde. 50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er min kropp, som jeg vil gi til liv for verden. 52 Da begynte jødene å krangle med hverandre og sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sin kropp å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er brødet som er kommet ned fra himmelen, ikke som da fedrene deres spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
  • Neh 9:15 : 15 Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Og dagen etter påsken, nettopp den dagen, spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn.

    12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.

  • 81%

    14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.

    16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.

    17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite.

    18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.

    19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.

  • 80%

    31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.

    32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.

    33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.

    34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.

  • 36En omer er en tidel av en efa.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.

  • 74%

    3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.

  • 74%

    39De bakte usyrede kaker av deigen de hadde tatt med fra Egypt, for den var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde heller ikke gjort i stand niste for seg.

    40Den tiden Israels barn bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.

  • 13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • 73%

    8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.

  • 14Tiden vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leirens midte, slik Herren hadde sverget dem.

  • 72%

    3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.

  • 49Fedrene deres spiste manna i ørkenen og døde.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.

  • 16Han gav deg manna i ørkenen, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,

  • 71%

    33Og sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet landet, førti dager – én dag for hvert år, én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.

  • 21De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.

  • 12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 70%

    24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.

    25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.

  • 1Siden brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, den femtende dagen i den andre måneden etter at de var gått ut av landet Egypt.

  • 21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’

  • 5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • 5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.