2 Mosebok 16:21
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de sanket det hver morgen, hver mann etter som han trengte til mat. Og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
Each morning, everyone gathered as much as they needed, and when the sun grew hot, it melted away.
Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de sankede hver Morgen deraf, hver saa meget, som han kunde æde, men naar Solen (skinnede) hed, saa smeltedes det.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
So they gathered it every morning, every man according to his need; and when the sun became hot, it melted.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det.
Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
And they gathered it all morniges: euery ma as moch as suffised for his eatinge, for as sone as the hete of the sonne came it moulte.
And euery mornynge they gathered for them selues, as moch as euery one ate: but as soone as it was whote of the Sonne, it melted awaye.
And they gathered it euery morning, euery man according to his eating: for when the heate of the sunne came, it was melted.
And they gathered all mornynges euery man as muche as sufficed for his eatyng: and assoone as the heate of the sunne came, it moult.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
And they gather it morning by morning, each according to his eating; when the sun hath been warm, then it hath melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they took it up morning by morning, every man as he had need: and when the sun was high it was gone.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
So they gathered it each morning, each person according to what he could eat, and when the sun got hot, it would melt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle lederne for menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere sette til side og ta vare på til i morgen.
24De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
26Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen er det sabbat; da er det ikke noe der.
27Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler som dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.
14Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mye og noen lite.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen til morgenen. Det kom mark i det og det begynte å lukte, og Moses ble harm på dem.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Og på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler hver dag.
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
7Mannaen var som korianderfrø og lignet bdellium i utseende.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkvern eller knuste den i morter, kokte den i gryte og laget kaker. Smaken var som kaker bakt i olje.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende, hver og en på sin plass; ingen må gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.
30Så holdt folket hvile den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, ha i den en full omer manna, og sett den fram for Herrens ansikt til oppbevaring for deres etterkommere.
31Da kom det en vind fra Herren, som førte vaktler fra havet og lot dem falle over leiren, i et belte rundt leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre, og de lå omkring to alen over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt omkring i leiren.
35Israelittene åt manna i førti år, inntil de kom til et bebodd land; de åt manna inntil de kom til grensen til Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt at dere klager mot Herren. Og hva er vi vel, siden dere klager mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
21Moses sa: «Det er seks hundre tusen mann til fots i dette folket som jeg er midt iblant, og du sier: ‘Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!’
18Du skal si til folket: ‘Innvi dere til i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått høyt for Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. – Herren skal gi dere kjøtt, og dere skal spise.
3De tok imot fra Moses alle de gaver som Israels barn hadde brakt til arbeidet for tjenesten i helligdommen, for å utføre det. Men de fortsatte å komme til ham med frivillige gaver hver morgen.
12Dette brødet vårt var varmt da vi la det som niste i husene våre den dagen vi drog ut for å komme til dere. Se nå, det er tørt og er blitt muggete.
24Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
11Og dagen etter påsken, nettopp den dagen, spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling. Israelittene hadde ikke lenger manna, men det året spiste de av grøden i Kanaans land.
10Dere skal ikke la noe være igjen til morgenen. Det som blir til overs om morgenen, skal dere brenne opp i ild.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
13Dagen etter satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.
34Folket tok deigen sin før den var blitt syret, de bar deigtrauene sine bundet inn i kappene over skuldrene.
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
16Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den sjuende dagen en hellig samling. Ikke noe arbeid skal gjøres disse dagene. Bare det enhver trenger for å spise, alene det kan gjøres for dere.